Arkeliet start

WWW Arkeliet
Arkeliet.net home

Kvinnekår o.a. – 16 –1700 årene.

av Thorbjørn Jensen E-mail:


Kvinnekår, hva er det ,er det det samme som ”umyndighet”, Straffer, nedverdigelse og uteglemmelse.

Problemet med kvinner og barn er at de er uteglemt fra historien. Bygdebokforfattere og historikere generelt har utelukket disse. Det er kun mannen eller husbond som er den det handler om.

Jeg skal forsøke å ta for meg kvinners kår og dagligliv på 16- 1700 tallet.

Det startet med at de var hjemmeværende døtre med de plikter som fulgte der, deretter som tjenestepiger hos andre og endte gjerne opp som gifte koner eller enker.

Kvinner/piger sto gjerne for det daglige stell, de måtte også sørge for mat og andre forråd som kom til hus, samt disponering av forrådet så det rakk hele året gjennom.

Stell av fjøs, barn, mat og til dels klær var kvinnens plikt.

Tema i dag må bli bl.a. hjemmelige sysler.

En ser at kvinnene for det meste arbeidet på bruket eller plassen der de bodde. Her var de opptatt med det som før nevnt, altså det tradisjonelle kvinnearbeid.

Ved å gå igjennom opplysninger (gamle dok.) fra skifteprot., kirkebøker, personalia ark., enkekasseruller, osv., kan en forestille seg til dels hvordan det var.

At det kunne være hardt arbeid var det ingen tvil om. ” Fruentimmers arbeid er at røgte creaturene, de ere behielpelige med markarbeide, for det meste træske og rense kornet, forrette huusvæsendet, saasom madlaving, brygge og bage, og den øvrige tiid spinde, væve, sye og binde eller strikke, osv. – Fare vinterdags i skoven, kløve ved og lignende, og endelig maa mange om ikke alle kvinner i flere egne deltage i anden tilvirkning og andet haardt arbeide, ofte langt fra hiemmet og i den kolde aarstiid.”

En kan si at kvinner hadde sin arbeidsinnsats på to felter, først var det å skaffe via naturgrunnlaget et levebrød for en husstand. Det med å produsere råvarer til å opprettholde livet gjennom åkerbruk og fedrift var ganske gjengs over hele landet og dette var kvinnene i høy grad med på.

I neste omgang besto den kvinnelige arbeidsinnsatsen i å opprettholde tilstanden i husholdningen etter at det var skaffet tilveie råvarer. (noe som både menn, kvinner og barn var med på.) Produkter som korn, melk, kjøtt,fisk, skinn, ull, noe grønnsaker ( poteten kom senere ) samt andre ting skulle de foredle til varer som kunne lagres. Dette var f.ex. ost, smør, flatbrød, andre brødtyper. Kjøtt og fisk ble saltet, røket eller tørket. Klær skulle lages, ordnes av ulike slag. Daglig mat til barn og voksne. Stell av gamle kårfolk, sjuke og ikke minst spebarn.

Hus og inventar skulle holdes i orden ( senere ble også renhold en viktigere faktor.)

Så alt i alt var kvinnenes arbeid et sammensurium av foredlings og vedlikeholdsarbeid, samt omsorgen for de enkelte.

Menn tok del i en del av dette, gjerne arbeid som ølbrygging, knaing av brøddeig, hente brensel ved slakte og bakstedager, samt noe av det mest nødvendige husarbeide.

En ser at på små bruk hadde kvinnene klart mer å stå på med enn på store bruk. De store brukene hadde tjenestefolk til å arbeide for seg, mens på små bruk og hos husmenn måtte kvinner i mange tilfelle gjøre mannfolk arbeide ved siden av alt det andre.

I de fleste tilfeller var mannen ofte langt hjemmefra på arbeid eller tjenestegjorde for konge og fedreland.

Dette medførte til at det tok alt fra uker til mange år mellom hver gang mannen så hjemplassen sin.

Alle plassens/gårdens sysler måtte da gjøres av kvinnen med hjelp av barn, ev naboer.

I mange tilfelle måtte husmannskona og døtrene være i tjeneste hos storbonden eller andre for å få leie / bruke plassen. Tjenerarbeid var omtrent det eneste en pige eller ugift kvinne kunne få som levebrød, om en ikke bodde / flyttet til byer eller tettsteder.

Ofte, om hun ikke giftet seg, ble pigen / kvinnen en underdanig tjenestejente hele livet. Ble hun gift måtte hun streve i eget hjem eller også med pliktarbeid for andre.

Som enke hadde kvinnen i de fleste tilfeller et svare strev med å overleve om hun ikke var av de bemidlede, ev. kår –

kone med respekt og rettigheter uten å streve i fattigdom.

Tidene forandret seg hele tiden, fra å ha trekkfulle hus med jordgulv ble det etter hvert bedre standarder, husene fikk først brede planke eller stokkegulv og rominndelingen ble bedre. Nå måtte også renholdet tas mer grundig både med seg selv og boplassen, noe som ikke var særlig viktig før ca. 1730-40, best begynte det å bli litt opp i 1800 årene.

Det ble også bedre når det gjaldt antall hus på gården/plassen, idet husene ble større og en slapp å fly rundt i mange små og trange, lave bygninger.

For eksempel fjøsene som var små lave, trange, mørke hus uten vinduer, -- en spør seg , hvordan klarte de det hele året rundt.

Bostedshusene som før hadde jordgulv, åre og dårlig med vinduer ble til hus med peis og noen vinduer. Senere ble peisen byttet ut eller en fikk i tillegg røykovn eller jernovn.

Tregulv ble også mer vanlig, likeledes flere vinduer og rum

Det heter tidlig på 1800 tallet ” at vaske gulvet er blevet anminnelig skik, efterat røgovnen er bleven aflagt og kogovnen kommen i stedet. Før blev det allene holdt rent med spade og sopelime.

Bakeovner ble også innført enkelte plasser på 1700 tallet.

Nå tok ny teknologi plass i husholdet og dette betydde tilbakevendende arbeid for huskona. –Bakeovner ble som regel murt opp i bryggerhus eller egne egnede steder.

Matlagingen på 16-1700 tallet var ikke så komplisert som den senere kom til å bli. Dette kom av alt det andre kvinnen hadde å gjøre på bruket. Det samme gjaldt også det vi kaller omsorgsarbeid og den tids oppfostring av barn. En satte ikke så høye krav i oppfostringen da.

Den hygieniske standarden var liten og husstandsmedl. kunne gjerne gå med de samme klærne i mange måneder.

En del koner måtte også bli med på felttog, gjerne 4-5 pr. kompani, disse skulle gjøre arbeid for mannskapene av forskjellig art., alt etter plikt eller ordre som ble gitt. Konene som ble utskrevet fikk også ha med sine barn, om de hadde noen.

På grunn av nødsår og dårlige tider kunne det være knapt med kyr på gårdene- brukene, og om de hadde, melket de lite i vinterhalvåret fordi de kalvet om våren nettopp på gr. av dårlig foring – knapphet av for. Gris var meget sjelden og høner så man nesten aldri, derimot gjess forekom en og annen plass.

Frukt og grønnsakhager fantes nesten ikke blant almuen, kun hos enkelte av høyere klasse. Så produkter av disse eksklusive råvarer kunne man ikke lage.

De grønnsakene som fantes var få og vanskelige å dyrke, det fantes kun sorter som f. eks. : løk, kål, kabudskål, grå erter, bønner, nepe, kålrot, gule (gulrot), blomkål og savoikål.

………………………………………………………………..

Ser man på skattemanntallene fra 16-1700 tallene antar man at ca. 35 – 40 % av hunkjønn over 14 – 15 år står oppført med en eller annen jobb med lønn. Ca. 60 % er tjenestejenter og resten er enker.

Enkene kunne fortsette i sin avdøde manns håndverk.

Ca. 5 % tilhører handel, håndverk eller borgelig næring og ca. 25 –30 % driver med fabrikkarbeide, håndarbeide eller ernærer seg via dagleie eller lign.. Dette var som regel ugifte eller enker. Andre gifte kvinner har yrke om mannen er bortreist, gått fra henne eller om han ikke har noe yrke selv. Kvinner kunne tjene en ekstra slant på å drive som fuskere, omløpersker. Fuskere var de som bedrev håndverksfag uten å være med i lauget. Omløperi var å løpe rundt på dørene til folk eller reise rundt på landsbygda med kramvarer. (landprang) ( forprang = å kjøpe direkte fra bonden)

Det var forresten forbudt å drive omløperi for vanlige kvinner, det var bare soldatkoner som hadde rett til dette, soldatens privilegium. Det var også varer som kunne selges via omløperi, det var varer som fisk, frukt, samt noen andre, varer som ikke kjøpmenn solgte. Her fikk man ikke bot for omløperi.

Kvinner kunne søke kongen om bevilgning til å drive handel eller som fuskere, - mange fikk lov.

Enker etter borgere eller menn med borgerskap arvet gjerne retten til å drive handel videre.

Enker etter borgerskapsløse menn hadde ikke lov til å drive handel, men disse kunne søke kongen om å få drive handel i liten skala for å forsørge barn eller andre. I de fleste tilfeller fikk de lov til å bare sy barneklær, kvinneklær, bake grovt brød eller selge lys ev. i stedet for at de skulle være en byrde for byen.

Bysamfunnene på 1700 tallet var fattige samfunn og kvinnenes rolle som bare omfattet hjem og barn var det ikke plass for. Det var privilegiesamfunn med særretter som åpnet og begrenset enkeltes muligheter til å ernære seg. Dette var avgjørende for bykvinner.

En liten karakteristikk av kvinnen på landsbygda på 1700 tallet.: ”Meget faa smukke fruentimmer, da de fleste have store, grove, uproportionerte ansikter, tykke bryster, store hænder og fødder og brede hofter. Den kunst at behage er for dem for det meste ubekient, men derimot ere de desto mer hærdede mod kulde, strænge arbeider og strabatser. Adskillige kan endog løbe på skie og have kiempekræfter til at brydes med mandfolkerne og overvinne dem.”

Dette var et koselig syn på kvinnenes ynde.

”Et eneste stort stræv af liden og stor, af ung og gammel, af mand og kvinne, en næsten uhyggelig kamp paa liv og død, for at kunne holde eksekusioner, frost og sult og anden usseldom stangen.”

”Kunsten at behage ” har nok ikke vært oppgave nr. 1 når det var snakk om å velge kjerringemner. Den kunsten var nok forbeholdt de kondisjonerte (bonette) klasser.

…………………………………………………………………

Julen er den største høytiden i året og da skulle alt være ferdig i rett tid. Til jul måtte alle ha om det var muligheter, et nytt plagg. Skredder og skomaker kom gjerne innom for å ta seg av tøy eller sko. Dette var gjerne i sotmåneden, siste måned før jul og da skulle alle bruke de styggeste klær en hadde.

Slakting foregikk gjerne en god stund før jul, men der det var gris (noen få plasser på landsbygda) ble denne spart til rett oppunder julehelgen for å få ferskt flesk. Alt annet ble saltet ned, røket, eller tørket.

23.nov. Klemetsmess ble barn satt på lett (skrall) kost, julematen skulle smake bedre da.

Brygging og baking var også en tradisjon en stund før jul, likeledes en pott brændevin måtte man ha denne kvelden.

Lille julaften kom det som regel (på landet) kjøtt (salt/utvannet) og sodd på bordet, med øl og mykbrød.

Julekvelden måtte alt utearbeidet være ferdig med dagslyset, eller før de ringte julen inn.( som regel gjorde man ikke så mye denne dagen)

En puslet med pynting av fjøs, stall og låve, for denne dagen skulle også dyra ha det fint. Kornband skulle settes ut og en måtte ha nye sopelimer ved alle dører.

Denne dagen skulle også alle bades, store og små. Det ble foretatt allerede fra tidlig på ettermiddagen. Det heter seg at på enkelte plasser tok man en sølvspenne å la i vannet og den lå der til alle hadde badet. Først badet mannen, så kona, så barna, deretter tjenestefolket, karene først, så pikene til slutt. Vannet måtte ikke slås ut, for tjenestepikene og budeia kunne gjøre fra seg i fjøset, så da kunne man ikke slå det ut før om morgenen.

Julekveldsefta kom smørkanna (tina)på bordet, den rørtes ikke før lengre ut på kvelden, den skulle brukes av og stå til over nyttårsaften.

Første julaftensmåltid fikk en ved 6 tiden, da fikk en gjerne lefse, tørrmat og melkegryn. Noen steder bare tynnbrød og ost, andre steder bare sirupstynnkake. Dette var rett etter badet.

Neste måltid, julematen ble servert ved 9 tiden, da hadde husfaderen lest (om han kunne) evangeliet.

Under tiden hadde ribba ( om det fantes) kokt i gryta og var klar for servering.(dette var en ganske ny rett ca.1720.

Det mest vanlige var kjøtt og sodd, noe pylse eller lutefisk og en del brødsorter.

Masse lys skulle brennes denne kvelden,(talglys) lys for både det ene og det andre.

Matbordet skulle stå med maten dekket og her måtte talglyset brenne hele natten, en eller annen måtte sitte oppe å passe på lyset så det ikke sluknet.

Ved midnatt ble det mange plasser servert rømmegraut.

Juledagen ble det servert kjøtt og kål til middag, noen steder melkevelling eller grovt brød i fløte.(bløtet)

Melkevelling ble kokt i så store mengder at det holdt hele julehelgen, alle dager som kald kveldsmat. (melk og byggryn) Juledagsmorgenen skulle alle tjenestefolket ha fri skyss til kirken, og den som vanligvis tok hand om hesten skulle kjøre. – Det ble ofte kappkj. på hjemveien.

Andre dagen skulle tjenestefolket ha fri for å besøke sin egen familie,(foreldre) da fikk en på noen plasser (landet) med seg 2 kaker (grovt brød) og en pott brendevin.

Tredjedagen dro de eldre ut på juletur, da dro de fra gård til gård.(plass til plass) De unge reiste etter nyttår.

Gjestebud og juledans ble det også massevis av tid til.

Den maten de fikk til jul, fikk de også ved de andre høytidene, påske, pinse,osv..

Dette var litt om tilstandene i hine, hårde dage.

Th. Jensen