| Morter | Korte tykke kanoner beregnet på å skyte i bratt vinkel 45-75 grader. Man sa om disse at det er kaste skyts. De kunne skyte ut nærpå hva som helst. Typiske prosjektiler var i starten sten kuler, senere kom også brann kuler i mange varianter samt granater og bomber. | Mortar | An artillery tube with a short chamber, designed to fire shells, fire balls, and carcasses at high elevations (45 degrees) using a small powder charge. Mortars were usually sized by bore diameter in inches except for the smaller 12-pounder and 24-pounder sizes. The chamber of a mortar (called a Gomer chamber, after its inventor) was specially designed to concentrate the charge in a small area so the projectile could receive as much of the explosion as possible. Mortar projectiles usually exploded while still high in the air and rained fragments down on fortifications and enemy soldiers |
| Brannkule | INCENDIARY SHELL | A hollow projectile with two compartments separated by a thin wall. The front compartment contained the bursting charge and the rear compartment held the flammable mixture. Valenciennes composition, composed of fifty parts nitre, twenty-eight of sulphur, eighteen of antimony, and six of rosin, was a common incendiary solution. The cotton, or other material, was soaked in the flammable fluid and loaded through a hole in the base of the projectile. A threaded bolt was used to close this opening. A Mr. Fleming and Mr. Alfred Berney were two pioneers in the development of other incendiary compositions. The purpose of this type shell was to set fire to buildings, powder magazines, shipping, and stockades. Incendiary Parrott projectiles were fired into Petersburg, Va. and Charleston, S.C. | |
| Munningshastighet | Utgangshastigheten på prosjektilet når det forlater løpet. Betegnes i balistikken som V0 (velocity 0 meter/foot) | Initial velocity | The speed at which a projectile left the muzzle of a weapon. Initial velocity was measured in feet per second. |
| Lysekule | Amunisjon/fyrverkeri for å lyse opp slagfeltet. | LIGHT BALL | An oval projectile made of a canvass sack filled with combustible material. An iron bottom was attached with cement to the bottom of the sack to keep the projectile from bursting. It differed from a fire ball in that it was used to light up the works of the "friendly" forces. For that reason it did not contain a shell inside. |
| Lykterom | Den delen av ammunisjons lageret som var adskilt med en glassplate, som lyktene hang i for å lyse opp. | LIGHT ROOM | A small room attached to the magazine on a naval vessel. Its purpose was to admit light into the magazine. |
| Kjernelinje | Linje markert på siden av kanonen som man siktet etter for å skyte kjerneskudd, som ikke var mer enn 1/2 grad elevasjon. dvs.. nesten vannrett. | Line of metal | See Natural Line of Sight. |
| Luntestokk | En stav omviklet med saktebrennende lunte brukes til å antenne kanonladningen. Andre eldre navn på samme var fyr stok, fyrfork og sintrør eller zyntrør som avledet av tysk zündt som er å antenne. Luntestokker finnes i mange varianter fra de enkle som er en trestok med en splitt i enden til å holde den ytterste delen av lunten, til dekorete spyd eller gafler i jern eller messing med klyper eller rør formet som dragehoder eller lignende. Alle var til å holde fast lunten. Overflødig lunte ble surret rundt stokken. | Linstock | A wooden rod, about 31-inches long, used to hold a slow match for igniting the powder in the vent. The staff was tipped at one end with an iron point so it could be inserted in the ground between firing. |
| Tapskive | Forsterknig i overgangen mellom tappene og selve kanonløpet, tjente også som avstandsstykker i raperten slik at kanonen ikke kunne vandre sidelengs og skrape i vangene. | Rimbase | The short cylinder, or shoulder, which united the trunnion with the body of the weapon. Its purpose was to provide extra strength at the trunnion junction and to limit any sideways movement in the trunnion beds. |
| Melkrutt | Finmalt sortkrutt ..som mel. Brukes til brannrør og ludder. Se disse. | Mealed powder | Powder which has been granulated to a fine size and grade. Mealed powder could be mixed easily with nitre and other ingredients. |
| Håndgranat | Hul kanonkule på 1-4 pund som ble fylt med krutt. De utstyrtes med brannrør som ble antent før de ble kastet mot fienden for hånd. Hångranatene ble også brukt som sprengemner i carcassene. | Hand grenade | See Grenade. |
| Munningen | Selve åpningen på løpet. Denne kunne være skrå eller avrundet samt i noen tilfeller konisk. | Muzzle | The mouth, or opening, of the bore of a cannon tube and the face that surrounds it. The muzzle opening was chamfered, or beveled, to prevent abrasion and to facilitate loading. |
| Munnlader | Felles betegnelse på alt skyts som lades forfra gjennom løpet. | Muzzle-loader | A weapon which had the projectile and charge loaded through the mouth, or muzzle, of the bore. Most artillery pieces of the Civil War were muzzle-loaders. |
| Munningsbånd, frise | Munningsbånd er en frise/vulst helt i forkant av kanonen. Den forekommer for det meste kun på eldre kanoner, mortere og howitzere. | Muzzle band | Also known as a muzzle ring. In field and siege howitzers and mortars, a muzzle band took the place of the muzzle swell. |
| Hals | Kanonens hals er den smaleste delen av kanonen. Halsens overgang til hodet var ofte avmerket med en halsring (frise) | Neck | The smallest part of the piece in front of the astragal or the chase ring. Also, the narrowest part of the cascabel. |
| Kvadrant sikte | Baksikte/oppsats, som er kombinert med en kvadrant for å kunne sikte underandre former for sikte , for eksempel -4 grader helling. Se også kvadrant og oppsats. | Quadrant sight | Also known as Quarter Sight. These were divisions marked on the upper quarters of the base ring and were used for pointing a piece at a less elevation than the natural angle of sight. Quadrant sights were not used to any appreciable extent during the Civil War. |
| Elevasjonsratt | Ratchet wheel | A wheel with pointed and angular teeth which rests against the ratchets of the weapon and is used to elevate or depress the piece. | |
| Falkenters | Enkel konisk jernsnirkel (Korketrekker). Denne var til å fjerne Speilen eller forladningen hvis kanonen skulle desarmeres. Ble også anvent i stedet for kratser, for å fjerne kardusbunnene etter skudd. Målene på stangen den var montert på var 1 til 2 fot (30-60 cm) lenger enn løpet Og 1/4 caliber tykk. | No transelation | large woodenscrew mounted on a pole. |
| Stykbor | Er en stålpinne som ser ut som et bor i enden. Stykbor brukes til å rense fenghullet og bore opp kardusen. Den er så lang at den når ned til løpets underkant når den stikkes i fenghullet, og ikke tykkere enn at den kan passere gjennom fenghullet. | Vent punch | A tool for clearing the vent of any obstructions. It had an octagon head, with a hole in the center, and with a wire brazed to it. The wire had a flat end and was the same diameter as the priming wire. |
| Kanonjolle | GUN BOAT | A large boat fitted with a gun in the bow or amidships. During the Civil War the term applied to light-draught steamers armed with guns, or to iron clad boats. These boats were used on the coast and navigable rivers. | |
| Festning | Fortress | A fortified city or town, or any piece of ground so strongly fortified that it was capable of resisting an attack carried on against it. | |
| Kvikksølvfulminat | kjemisk komposisjon som eksploderer med stor varme og kraft. Ble brukt i de første perkusjons tennhettene og feng hetter. Også kalt merkurifulminat. | Fulminate of mercury | A chemical composition which exploded with great heat and violence when ignited. It was used in percussion caps, fuzes, and primers. |
| Kardustrakt / krutt trakt | Trakt laget av kobber for å fylle krutt i kardusene. | Funnel | A copper funnel used to pour bursting charges from the powder measure into the projectiles. |
| Brannrør | brannrør er et trerør fylt med kruttsats dette brukes i bomber og granater som en forsinker slik at de kan nå målet før de sprenger. De ble festet til bombene med kitt dette ble kalt bombekitt. Et brannrørene kunne brenne i ca. 10 sekunder. Brannrør ble også benyttet under testing "Probering" av en kanon, slik at folkene kan komme i dekning. | Fuze plug | Sometimes called a fuze adapter or fuze holder. A metal or wood device that was set into the fuze hole to hold a paper time fuze. Metal fuze plugs were made of brass, copper, lead, or pewter and screwed into the hole. Wooden fuze holders were driven by a fuze mallet into the hole. The wooden fuze plug was tapered to cause a close seal. |
| Lunte fres | Verktøy for å frese opp hullet i brannrørene til riktig dimmensjon. | Fuze reamer | An implement used to enlarge the hole in a fuze plug for proper fitting of the plug. |
| Brannrør kutter | Liten sag på ca. 25 cm som bruktes til å kutte brannrør til ønsket lengde før de ble satt inn i granater eller bomber. | Fuze saw | A small saw, with a 10-inch iron blade, used to cut wooden fuzes to the desired length. |
| Garnison, forlegning artilleri | Garrison artillery | See Siege and Garrison Artillery. | |
| Haubitser | Haubitser er et grovkalibret kort og lett skyts som ser ut som en kanon, men har mye tynnere gods i løpet og ser ganske rette ut. Haubitsere ble laget i mange størrelser og montertes enten med en gaffel for de mindre eller på rappert for de store. Alle haubitsere har tapper som sitter i senter av løpet, i motsetning til kanonene som vanligvis har tappene i flukt under senter av kanonen . Haubitsere var beregnet til å skyte i større vinkel enn kanonen, de brukte ikke massive jernkuler, men var beregnet til å skyte lette prosjektiler som granater, brannkuler, stenkuler og lette bomber. De har et eget kammer til kruttet i bakkant som er typisk en trediedels størrelse av diameteren utvendig | Howitzer | A short-barreled weapon with a large powder chamber. Howitzers were lighter and fired shells with lower powder charges at higher elevations, but lower ranges than guns of the same caliber. |
| Piece | Betyr et stykke eller del av (kanon) en kartov for eksempel er en kvart piece Se kanon og kartov. | Gun | 1) A term of classification artillery weapon with a long barrel designed to throw a solid shot at a long range, using a low elevation angle. The gun had no chamber and used a heavy powder charge. 2) Generic term any artillery weapon or cannon. 3) Small-arm weapon such as pistol, musket, rifle, or carbine. |
| Hanker | Også kalt delfiner er for å løfte og dra kanonen. I danmark norge så ble hanker kunn benyttet ved landartilleriet. Hvis en kanon hadde hanker og skulle brukes om bord i et skip, så ble de hugget av. | Handles | See Dolphins, Ears. |
| Skytebomull | Gun cotton | Cotton immersed in a mixture of nitric and sulphuric acids, then washed with water and dried. This process made the cotton highly explosive and it could be used in lieu of gunpowder. Gun cotton saw limited use in the Civil War. | |
| Dødhode | Dødhodet/krympehode er den delen med metall som var laget foran munningen eller hode under produksjonen for å skape større trykk under støpingen. Kanonene ble støpt vertikalt og dødhodet var på toppen, det kompanserte for krympingen og samlet opp slagg som steg opp i det flytende metallet. | Gun head | (SHRINK HEAD) Metal which was added to the muzzle of the tube during casting in order to compensate for shrinkage during cooling. Also called a shrink head. |
| Skuddvidde | En kanonens rekkevidde med en bestemt ladning. | Gun shot | A term used to indicate the range of a cannon shot. |
| Konstabel gods | Betegnelse på det verkstøyet som man trengte til å forberede kanonen til avfyring. Dette inkluderte passer,vaterpass,kvadrant,oppsats,Rømmenål og Stykbor. | Gunner's implements | Nomenclature given to those tools used by the artillery gunner to prepare the weapon for firing. These included calipers, elevating arc, level (perpendicular), pinchers, plummet, pouch, and quadrant. |
| Vaterpass | også kjent som kanonskytterens perpendikulær. Denne var en plate laget av messing eller treværk med de laveste punktet laget som en halvmåne. En liten libelle, vater(pass) var festet parallelt til skalaen på halvmånen og en skyve skala var festet loddrett på aksen av skalaen. Instrumentet ble brukt for å finne antall grader elevasjon på kanoner eller mortere. | Gunner's level | Also known as gunner's perpendicular. It was made of sheet brass with the lower point cut in the form of a crescent. The points of the crescent were made of steel. A small spirit level was attached parallel to the points and a sliding scale was fastened perpendicular to the axis of the level. The instrument was used to mark the points of sight on siege guns and mortars when the platform was not level. |
| Kvadrant | En plate med gradeindeling fra 45 til -45, hvor det henger en pendel som bruktes til å finne elevajonen på kanonen. Se også Vaterpass. | Gunner's quadrant | A graduated metal or wood quadrant. The quadrant was a quarter of a circle (6-inch radius) attached to a rule, 23.5-inches long. A plummet, or plumb-line and bob, was attached to the center of the curve. The quadrant was used to determine the required degree of elevation of the piece. |
| Skabelun | Sjablon eller maler for å verifisere diameter på kuler og forladninger. Disse fantes i mange varianter laget i stål messing og treverk. | Ring gauge | An iron ring with a wooden handle, used to determine the diameter of a spherical projectile. The gauge came in two sizes; the largest 0.02- or 0.03-inches greater than the true diameter of the projectile; the smallest 0.02- or 0.03-inches or less than the true diameter. To be a true diameter, the projectile should not pass through the small gauge at all but had to pass in any direction through the large gauge. |
| Gresk ild | Greek fire | Incendiary material used against fortified towns and cities. The composition was contained in tin tubes, 3- inches long, closed at one end and primed with powder and coal tar. These were placed inside a shell and fired at the target. When the shell exploded, the tin tubes were ignited and the flaming composition spilled out, setting fires. Although Greek Fire was very seldom used, reports record its use during the siege of Charleston, South Carolina, among others. | |
| Bly kuler | Bly ble brukt som prosjektil på mindre Caliber skyts, og til skråskudd og kardesker. På 1500 tallet så vet man at det ble innstøpt jern kuber inne i blykulen. Man fikk på denne måten ned kulevekten og opp hastigheten, samt at kulen fikk en større ødeleggelse kraft. dette gikk selvfølgelig ut over presisjonen, i og med at man ikke kan ha noen viten om kulens bane i luften. dette beviser jo at de kun brukte kanoner på kort hold eller i store antall.. | Lead bullets | |
| Avslutnings hastighet | Avslutnings hastigheter eller bare slutthastighet den hastigheten prosjektilet har når det treffer målet. | Terminal velocity | The velocity at which a projectile struck the target. |
| Munningsplugg | Se speile. | Tompion | Also spelled tampion. A iron or brass stopper which fit in the muzzle of artillery pieces and small arms to protect the bore from weather or foreign materials. On larger guns the tompions have been made from wood. Many tompions also had cork attached for a more secure fit. |
| Hastighet | Velocity | The motion versus distance ratio of a projectile after being fired by a weapon. Gunners in the Civil War had to estimate velocity by using a measurement of distances by sound. In order to get a valid measurement they had to take into account the wind, temperature, and humidity present during firing. | |
| Fenghull | Et lite hull i bakenden av kanonen som er for å transportere ilden ned i til ladningen. Dette lble gjort me enten lunte, løst krutt eller ferdig preparerte fengrør. Disse avfyres så med luntestokk eller en lås. | Vent | A small hole bored through the breech end of the cannon tube. The .2-inch diameter opening received the friction primer which, when seated, transferred a spark to the powder charge. The internal diameter had to be very small because too much gas would otherwise escape through it and cause a misfire or lower velocity fire. |
| Luntestikke | Jern stang med en påsmidd ring/plate som satt i enden av hjulaksen for å hindre hjulene i å skli av akselen. | Linchpin | Iron pin-and-ring set inserted into the wheel hub of the carriage to prevent the wheel from sliding off the axle. |
| Forladning | Vanligvis en kule laget av tau rester, som ble lagt inn foran og etter kulen. Den første for å bedre tettingen det ble senere vanlig å bruke en ring av tau, den andre for at kulen ikke skulle trille ut av løpet. De samme ble brukt ved salutering. For å lage disse til riktig størrelse ble det benyttet en forladningstolk | Wad | Rope yarn twisted around the straps of the projectile sabot or the projectile itself. This rope, commonly referred to as "ring wads" in the army and "grommets" in the navy, increased the accuracy of fire and were preferred when keeping the ball in place. Wadding could also be made of straw or hay and wrapped with rope yarn. The "hay wadding" was commonly used in hot shot firing. |
| Rekyl | Kanonens bevegelse bakover etter skuddavgang. På skip stoppes rekylen av brogen og taljer. Hvis man ikke har brog så vil for eksempel en kanon på 12 pund kunne rekylere 2 til 3 meter bakover. | Recoil | The backward movement of a cannon immediately after being discharged. It was necessary to reposition the weapon after each recoil. |
| Baugkanon | Se, jager kanon. | Bow chaser, bow gun | |
| Svingbass | Liten kanon montert på en svingbar gaffel. Denne gaffelen ble tidligere kalt mike. | Swivel | A small artillery piece mounted on a pivot. |
| lavetter | Felles betegnelse på skytsunderlag til felt og festnings artilleriet. Lavetter har to hjul og ofte en tilhørende forstilling med to ekstra hjul. Alle lavetter har en forlengelse av vangene. Enten er det selve vangene som er strukket ut ned til bakken, kalt plankelavetter. Eller senere ved en ekstra bjelke som var festet mellom vangene disse ble betegnet som svanselavetter. | No transelation | |
| Gås | Gaas. Gåsen var laget av sammen bunnet tau rester som har samme diameter som løpet. den er ensbetydende med en forladning., men finne i to varianter den ene som en ball eller nøste, og en som er avlang bunt av tau som en dobbelt kost/nek, De siste bruktes når det skulle skytes med løst krutt og ikke med karduser. Hensikten med den var å samle kruttet før en eventuell forladning og eventuell kule. Se også Forladning. | No transelation | |
| Ansetter | Ansetter er en Trestang eller et tykt tau med et sylindrisk trekolbe (klov) i enden. den var 8/9 dels caliber tykk og brukes til å sette kule og forladning mot kardusen. Til mindre kalibere var ofte viskeren i den andre enden. | No transelation | |
| Lade skuffe, ladesøffel | Denne ble bruk til å legge kardusen inn i løpet man la kardusen i skuffen, førte den inn i løpet og snudde den. Lade skuffe var en trestang med en sylindrisk trekolbe som passer i løpet (8/9 dels caliber tykk ) i enden av denne var det montert en kobber plate rundt som stakk like langt ut som kardusen var lang. Oversiden var åpen der hvor den stakk ut fra trekolben Ladeskuffen ble også brukt til løst krutt (uten papir kardus) den kunne faktisk også fungere som kruttmål samtidig. Dimensjonene på kobberblikket vises med caliber mål på tegningen (bredde på 3 og 2 caliber og 5,5 caliber lang ) dette skulle da tilsvare ladningen til et enkelt skarpt skudd. | No transelation | |
| Kradser | Jernsnirkel eller dobbel korketrekker til å fjerne restene etter forrige kardus. | Worm | |
| Svalekost | Eller skinn ble bukt for å kjøle ned kanonen nå den ble for varm. | No transelation | |
| Svalebøtte(balje) | Bøtte eller baljer med vann som ble brukt til å kjøle og fukte viskeren. på skip ble disse satt ut ved "klart skip" langs midten av batteridekket. | No transelation | |
| Smi-jern | Seigt jern som er egnet for smiing | Wrought-iron | A very tough, malleable iron made by striking the molten iron repeatedly with heavy automatic (usually steam- driven) hammers while it was cooling. The resulting product had great resistance to torque and could be shaped by re- heating and hammering to a desired form. |
| Visker | Brukes til å rense opp og fjerne glør etter forrige skudd. Viskeren består av en trekolbe som er 2 caliber lang og 8/9 caliber tykk og kuleformet i begge ender som var trukket med lammeskind med ullen på. viskeren var montert på en trestang eller et tykt tau i den andre enden av stangen var ofte en kradser. I noen tilfeller var denne kratseren laget i ett med viskeren slik man kunne gjøre alt i en operasjon | Sponge | sponge (a sheepskin covered piece of wood). Made of coarse, well-twisted woolen yarn and fashioned into a bag, the sponge was attached to a sponge head which was, in turn, fastened to a wooden staff. In field artillery, the sponge was usually attached to the opposite end of the rammer staff. For some mortars and Columbiads, the sponge was attached directly to a staff without a sponge head. The sponge was used to carry water to the bottom of the bore to extinguish any burning embers and to help clean the weapon of powder residue. The artillerist responsible for sponging the cannon would insert the sponge and twist it three times clockwise and three times counter-clockwise. |
| Saltpeter | En av hovedingrediensene i formelen for svartkrutt. Vanlig var det ca. 75 % av | Saltpetre | Also known as nitrate of potash. It comprised approximately 75% of the gunpowder formula. |
| Salve | Samtidig avfyring av flere kanoner. | Salvo | A simultaneous discharge of artillery against a target. |
| Afblæse | Er å skyte med en ubetydelig kruttladning for å rense den for urenheter som måtte ligge i løpet eller fenghull. | Scale | To clean the inside of a cannon by the explosion of a small quantity of powder. |
| Kystartilleri | Seacoast artillery | Heavy weapons which were usually permanently mounted in position in forts or other defensive areas along river banks and coastal waterways. Seacoast weapons were mounted on barbette, casemate, flank casemate, and Columbiad carriages, or, as in the case of mortars, beds. Some examples of seacoast artillery were the 10-inch Columbiad and 15-inch caliber Rodman smoothbore cannon. | |
| Standard ladning | vanligvis mellom en trediedel til halvparten av prosjektilets vekt, 1/3, 5/12 og 1/2 kule krutt. 5/12 var den mest vanlige og er det samme som 42 prosent av kulens vekt. | Service charge | Also known as a Propellant Charge. This charge was the amount of gunpowder needed to fire a specified projectile the desired distance. Service charge was stated in pounds and was obtained from standardized range tables. The size of the gun dictated the amount of the service charge, not the projectile or range. |
| Bombekrok | Kroker for å løfte bomber med. De var laget av jern. | Shell hook | Also known as Shell Tong. Shell hooks were similar to loading tongs in that they had two bent iron arms connected with a pivot. An iron ring was attached through two smaller rings to the rear of the hooks. Shell hooks were used to move mortar or other heavy shells which could not be easily handled. The artillerist placed the open ends of the hooks into the ears of the shell, put a handspike through the large ring, and lifted, thereby engaging the hooks. |
| Beleiring og festnings artilleri | Siege and garrison artillery | Large and cumbersome weapons which could be moved, with difficulty, from one position to another. This type artillery was designated "siege" if it was used to attack a fortification and "garrison" if it was used to defend the fortification. The common weapons used for siege and garrison batteries were 12-, 18-, and 24-pounder guns; 8- inch howitzers; 8- and 10-inch and Coehorn mortars. | |
| Tjære bøtte | Tjære bøtten var laget av jernplater og hadde lokk av jern som kunne sikres med en jern splint. | Tar bucket | Also referred to as a grease bucket. The tar bucket was made of sheet iron, 7.2- inches in diameter and 8-inches in height. It had a metal cover which was secured to the bucket by a metal stud riveted to the top. The handle was a chain attached to two hooks on the bucket. The tar bucket held the tar. |
| Glattboret | Betyr at løpet er uten riller eller roterene rifler. | Smoothbore | A musket or artillery barrel which was manufactured without rifling, or lands and grooves, in the bore. |
| Tjære | Tjæren bruktes for å bestryke patroner/ prosjektiler for å smøre og gjøre de vanntette. Tjæren ble også brukt til fyrverkeri produksjonen. | Tar | Also referred to as grease, tar was used as a lubricant for the carriage axles and projectile shots. Hogs' lard or tallow was usually used, with actual tar mixed in to keep the grease from melting during long marches and hot weather. |
| Visker og ansetter | Kombinert begge på en stang, se disse. | Sponge and rammer | A wooden staff with the sponge affixed to one end and the rammer to the opposite end. This combination tool was used with most artillery pieces. |
| Svalebøtte | Vannbøtte som henger under kanonløpet på lavetten, og brukes til å dyppe viskeren i. | Sponge bucket | Made of sheet iron, this bucket measured 9-inches high and 7.8-inches in diameter. A wooden cover was attached to the opening and was connected to the handle by two rings and a chain. A toggle bolt was fastened to the handle by two links and a swivel. This allowed the bucket to be attached to the eye of the axle strap on the carriage. The sponge bucket held water for dipping the sponge-head into when washing out the cannon tube. Not to be confused with the wooden water bucket. |
| Viskerhette | En pose av lerret/seilduk som var malt. brukes for å ha over viskeren for å bevare fuktigheten, slik at skinnet ikke tørket ut. | Sponge cover | Made of Russia duck material (canvas). The cover was used to protect and preserve the sponge and was secured by means of a cord passing through the hem of the material. The cover was marked in black with the caliber of the gun to which it belonged. Carpet was used when this material was not available. |
| Viskerklov | Et dreid trestykke. To caliber lang og med 8/9 dels kulediameter. Denne ble montert på en stang, og trukket med en pose av saueskinn med ullen på. Og kalles da en visker. | SPONGE HEAD | A wooden cylinder made of elm or poplar. The head was attached to a wooden staff, usually the opposite end of a rammer, and was fitted with the sponge. |
| Sten morter | Brukt til å kaste steiner korte distanser, omtrent 150 til 300 meter. Steinene ble lagt i kurver forskynt med en treplate som dekket kammeret i morteren. | Stone mortar | Used to throw stones a short distance, approximately 150 to 250 yards, or 6-pounder shells from 50 to 150 yards. The stones were put into a basket fitted to the bore, and placed on a wooden bottom which covered the mouth of the chamber. Stone mortars became obsolete early in the Civil War and were superseded by large caliber mortar projectiles. |
| Svovel | Mineral som utgjør ca. 10% av ingrediensene i svartkrutt. | Sulphur | Mineral which comprised about 10% of the mixture of gunpowder. Sulphur added consistency to the mixture and intensity to the flame. It also render the powder less liable to absorb moisture. |
| Felt artilleri | Field-battery | A certain number of pieces of artillery so equipped as to be available for attack or defense, and capable of accompanying cavalry or infantry in all their movements in the field. There are usually allotted to a field-battery four pieces in time of peace and six in time of war, and it is divided into mounted artillery, which usually serves with infantry, and horse-artillery, which ordinarily serves with cavalry. The main difference between the two consists in the cannoneers of the latter being mounted; in rapid evolutions of the former they are conveyed on the gun- carriages. See Artillery and Battery. | |
| Saktebrennede lunte | se lunte. | Slow match | Prepared from hemp or flax soaked in a strong lye. Cotton rope formed a good match without any preparation. A slow match could retain a small flame or coal and burn at the rate of 4- to 5-inches per hour. Before the advent of friction primers, the slow match was used to light the portfire which, in turn, ignited the cannon fuze. |
| Mordere | Sterkt konisk kort kanon løp eller håndkanon som haker( Se Pothund og hake). Små bakladerkanoner brukt som antipersonell skyts montert i en gaffel på kanten av akterdekket som peker inn i skipet. Dette er bare et av navnen på denne type kanon som var vanlig på 1500 og 1600 tallet. Senere ble den kalt svingbasser og var munnladet. | Murderer | Small breech-loading antipersonnel weapon, by extension applied to all small calibre guns employed on the same service, particularly those on early seventeenth-century ships pointing into the waist from the forecastle (qv) and quarterdeck (qv) which were designed to clear the deck of boarders. |
| Kardus | Fransk cartouche, kommer fra Italiensk cartoccio, fra carta 1611: En papir eller tøy hylse som inneholdt kruttet til en ladningen. Først vanlig i bruk i danmark-norge fra 1600. Når en kombinerte denne med kule og eventuelt forladning så kaltes den en patron. | cartridge | cartridge or Cartouch, see cartridgepouch. |
| Bunnstykket | Delen av kanonen som var bak den største ringen på løpet (høyestefrise) til druehalsen eller hanken. Bunnstykket med drue etc. regnes ikke med i lengden. | Cascable | That part of the cannon tube in the rear of the base ring. It was composed of the knob, neck, fillet, and the base of the breech. The cascabel was used to facilitate the handling of the piece when mounting and dismounting, and when moving it when it was off the carriage. |
| Jagere | Skyts i skip montert i baugen eller akter for å beskyte skip når forfølger eller blir forfulgt. | Chase guns | Those firing forward or aft, used when chasing or being chased, as opposed to the broadside guns. |
| Halvt batteri | Fransk begrep som referer til at et dekk (vanligvis det underste) ikke har fullt opp med kanoner. | Demi-batterie | A French term referring to an armament layout where one deck (usually the lowest) carried only a partial battery of guns. |
| Klosser | Klosser montert på akselen under rapperten. Disse var så store at de nesten nådde ned til underlaget kanonhjulene sto på, og fungerte som reserve hjul hvis et hjul ble skutt bort eller akselen knakk. | Dumb truck | Baulk of timber replacing the two rear K wheels, or trucks, on some nineteenth-century gun c h carriages. |
| Falkon | Mindre kanon vanligvis fra 2 til 3 pund. Før slutten av 1600 tallet var disse av slangetypen, d.v.s at de var lengere enn22 caliber lange. Sender ble denne typen kortere og kraftigere, men beholt navnet. De minste ble kalt falkonetterog var fra 1 til 2 pund og ca 22 caliber lange. På slutten av 1700 tallet var det nesten bare denne betegnelsen som forekom. | Falcon | Small gun of the culverin type (qv) firing a shot of 2 1/2 - 3 lbs, the falconet was an even smaller version firing a ball of about half that. |
| Festning | Fort | A permanent defensive structure which contained a garrison. Early forts were constructed of brick or stone and usually had a moat surrounding them. During the Civil War, forts were earthen and considerably smaller than the masonry structures. Forts often had a series of field works protecting them from attack by infantry. Most forts contained permanent buildings for troop quarters, kitchen, hospital, and other duty areas. | |
| Minion | En liten kanon av slange typen som var på ca. 4 pund. Forekommer kun i engelske kilder. | Minion | A small culverin-type gun firing a shot of about 4 lbs. |
| Caliber | Også betegnet som høyden. Angir størrelsen på en kanon eller kule. Uttrykkes ofte i Pund som er den nominale betegnelsen på en kanona diameter på boringen. Det vil si at 1 pund caliber er den diameteren en kule som veier 1 pund har, uansett hvilket pund som er benyttet. | Calibre | 1) The diameter of a cannon's bore expressed in inches, or the weight of the solid shot corresponding to it. 2) The inside diameter of a firing tube. |
| Sager | Mellom store støpejernskanoner som vanligvis var på ca. 5 pund boring. På 1500 tallet ble de importert fra England (her het de sacer) og senere (etter 1600) fikk vi de fra Tyskland (surlandske). Det første innkjøpet vi kjenner bestod av 50 korte Sager i 1579 . | Saker | Small culverin-type (qv) gun firing a shot of about 5 1/4 lbs. |
| Spillerom | Klaringen mellom løpet og prosjektilet. Også kaldt svind som er forskjellen mellem kulen og kanonløpets diameter. Før 1744 var dette ca. 1/25 dels caliber. Senere på slutten av 1700 tallet ble det endret til 1/40 dels caliber. | Windage | The space, or difference, between the bore diameter and the diameter of the projectile. Windage was measured by this difference. It was necessary to figure windage in order to make allowance for a piece becoming foul, the expansion of a shot by heat, the incrustation of rust, and the tin straps of fixed ammunition. Reducing windage increased the accuracy of fire and gave a more extensive range of fire. In artillery, the small difference between the interior diameter of the bore of a gun and the size of the shot fired from it, in tables often quoted as a fraction of the bore diameter. |
| Slange | Lange kanoner med en lengde på rundt 30 caliber eller mer. Dette er klassen under kartover og i kulestørrelse overlappet de kartovene, men de var my lengre i forhold til diameteren. Slangene ble laget både som smijerns bakladere og bronse forladerkanoner. Disse var inndelt i "Hel" på ca 6 pund , trekvarter (trex), halv og kvart (kvarter) slange. I tillegg fantes det noen store slanger som gikk under betegnelsen Notslange som var rundt 18 pund | Culverin | Middle English, from Middle French couleuvrine, from couleuvre snake, from Latin colubra Date: 15th century : an early firearm: a : a rude musket b : a long cannon (as an 18-pounder) of the 16th and 17th centuries |
| Skuddvinkel | Angles of fire | The placement of a battery, or battery assignment, dictated the angle of fire used to achieve objectives. Angles of fire included Direct - battery of guns placed parallel to the face of the enemy's works, or their line of troops, so that the projectiles struck it perpendicular.Enfilade - battery of guns placed at right angles to the enemy's works, or their line of troops, so that the projectiles fell in a parallel line to the works, striking a number of targets from one end of the line to the other.Oblique - battery placed to form an angle with the front of the object to be struck.Plunging - battery placed to fire projectiles from a higher position above the enemy's works.Reverse - battery placed to fire projectiles to strike the interior slope of the parapet at an angle greater than 30 degrees.Ricochet - batteries fired at a slight elevation so that the shot bounced destructively from target to target along the enemy's works or lines of troops.Slant - battery placed so the shot struck the interior slope of the parapet, forming with it a horizontal angle, not greater than 30 degrees.Vertical - batteries placed to fire a projectile at such an angle that it described a lofty curve through the air before it fell, such as the fire from a mortar battery. | |
| Platelodd, | Platteladder, blyeplateladder bly platlodd .Er et Kvadratisk stykke blyplate som er formet etter bakenden på kanonen, den har huller til to snorer slik at den kan bindes fast over fenghullet for beskyttelse mot fuktighet og gnister. Denne bruktes ikke når det var montert lås på kanonen da kunne den være integrert med låse deksel/hylsteret. Se også låse hylster. | Apron | A piece of sheet lead used to cover the vent of a cannon to protect against the elements. This was later replaced by the vent cover. |
| Artillerist | en soldat som tjenestegjør i artilleriet. | Artillerist | A soldier serving with the artillery. |
| Artilleri | Generell betegnelse på alt som hadde med govt skyts. Herunder regnes Bombekaster/morter, haubitser og kanon. Dets besetning; Compagniesjef med stückhauptmanns (kapteins) grad. Nestkom-manderende (NK) med stuckløytnants??? grad, Intendant som er stuckjunker. 1 arkelimester, 1 batterisjef??? som er feueverker???, 1 overkonstabel pr kanon som er kanonkommandør (KK), 3-5 konstabler pr skyts samt en trommeslager som er overkonstabel og et visst antall musketerer som er utstyrt med munladergevær. (se offiserer) NB! Dette måsjekkes! Det norske artillerikorps (1685-1764).Det norske artillerikorps ble opprettet ved kgl.res. 24.6.1685. Det besto av sju kompanier knyttet til festningene Akershus, Kongsvinger, Fredrikstad, Fredriksten, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Kompanisjefene var samtidig artillerisjefer på vedkommende festninger. I tillegg ble fra 1.1.1746 også oppsatt et feltartillerikompani forlagt på Akershus. Artilleri-korpset ble nedlagt ved forordning 3.8. 1764. | Artillery | 1) Generic term used to describe the heavy weapons of every description with the implements and materials necessary for their use. The weapons are broken down into four categories Guns, Howitzers, Columbiads, and Mortars. These pieces are further categorized by their specific use Seacoast, Siege and Garrison, and Field Artillery. Finally, artillery weapons may be denoted by type of bore (smooth or rifled). 2) Specific branch of the Confederate and Union armies and navies charged with the deployment, service, and maintenance of artillery. 3) Sub-units of the artillery branch, usually designated by state name, regiment number and/or name, battery letter, corps number, and specific army membership. Many of the sub units were also known by the name of their commanding officer or other non-standard references. |
| Glødenekule | heated shot | With great care solid shot could be brought to red heat in a furnace and fired before it cooled too far. In theory, highly combustible wood- ships were vulnerable to this form of attack but there are few examples of success, and those were from coast defences rather than other ships, there were experiments but it was usually thought too dangerous to take heated shot to sea. | |
| Kule og krutt | Powder and shot | ||
| Finkalibret | Generelt begrep om kanoner med mindre løpsdiameter enn normalt for den tiden det er snakk om. | Small bore | |
| Forladningsgevær | Muzzle loader | ||
| Kanonløp | Vanligvis betegner dette hele kanonen i våre dager, men egentlig er det kun den utborede delen (der hvor kulen løper). Mer vanlig i gamledager var at det ble betegnet som "sjelen". | Gun barrel | |
| Kanonmannskap | Gun crew | ||
| Kanonmetall | blanding av kopper og tinn. Det samme som bronse. I gamledager kalte man ofte bronse kanonener for kopperstykker eller metalmanoner. Se også Bronse. | Gun metal | |
| Kanonmunning | Selve åpningen på løpet. Denne kunne være skrå eller avrundet samt i noen tilfeller konisk. | Gun muzzle | The mouth, or opening, of the bore of a cannon tube and the face that surrounds it. The muzzle opening was chamfered, or beveled, to prevent abrasion and to facilitate loading. |
| Kanonport | Port, kanonport er den åpningen i for eksempel et skip som kanonen peker ut av. De portene som var på de nederste dekk hadde altid luker som kunne lukkes og tettes (kalfatreres) i dårlig vær | Gun port | or PORT-HOLE Holes in the side of a vessel, to point cannon out of (See BRIDLE.) An opening in the side of a ship to accommodate the muzzle of the gun. The gun port was covered by a half port shutter. |
| Tap deksel | Jernbeslag over tappene, vanligvis i form av et hengsel som låses med en kile. | Cap square | Iron hinged strap over the trunnion of a gun to secure it to the carriage. |
| Krutt | Felles betegnelse for drivladningen, svartkrutt er en mekanisk blanding av Saltpeter svovel og kull i forskjellige blandingforhold. Krutt lages i forskjellige kornstørrelser etter hvilken formål det skal brukes til. Tidliger benevnelser er for eksempel hagekrutt til hakebøsser, slange krutt til kanoner muskettkrutt til muskettene, melkrutt til antenning for kanoner og musketter o.s.v. | Powder, gunpowder | The proportion of ingredients for use in the gunpowder produced during the Civil War was 75% saltpetre, 15% charcoal, and 10% sulphur. Charcoal was the combustible ingredient while the sulphur furnished the oxygen necessary to support a rapid combustion. Sulphur was also needed to change gunpowder into the gas necessary to cause the projectile to move through the bore of the weapon. Powder was produced as coarse grains for cannon and fine grains for small arms. |
| Kanon | En maskin som ved hjelp av kruttets kraft bringer et prosjektil i fart, i en bestemt retning slik at den kan gjøre ødeleggelser på større eller mindre avstand. Selve navnet på disse "maskinene" var forskjellig fra land til land. vi kalte dem for støkker, stykker, pjeser og piece. | Cannon | A general name for large pieces of ordnance or artillery, as distinguished from those pieces which can be held in the hand while being fired. No military weapon in use before the invention of gunpowder can fairly come under this designation; they were more generally of the kinds described under Balista. At what exact date cannon were first used is not known. |
| Rappert | Eller rapert på dansk. Generell betegnelse på skytsunderlag til skip og festnings artilleri. Disse var oftes utstyrt med mindre massive hjul av tre eller jern. På begynnelsen av 1800 tallet ble de også utstyrt med valser av tre eller jern. | Gun mounting, gun carriage | |
| Sabel | Krumt blankvåpen med en egg | Sword, sabre | |
| Skipsarmering | Innbefatter alt skyts, huggvåpen, kastevåpen beskyttelse som skjold og rustninger etc. | Ship's armament | |
| Storkalibret | Generell betegnelse på store kanoner. | Big-bore | |
| Fenghullsdeksel | Et beskyttelse for kanonens fenghull. Noen kanoner var utstyrt med egne deksler som var enten hengslet eller hadde en skyveluke over fenghullet. Dette fantes vanligvis kun på større kanonener, andre brukte platlodd av bly. Se også låse hylster. | Apron | Or Vent cover. A covering to protect the vent or lock of a cannon later it became an vent cover , a leather strap with a brass or copper pin attached was fastened across the breech of the tube. The pin entered the vent hole to keep the strap from slipping. This replaced the vent apron. |
| Speil | Kanonspeilet. En trepropp som settes i mundingen på kanonene for å hindre vann og annet å trenge inn i løpet og ødelegge ladningen. Speilen er innsmurt med talg for å holde helt tett. I fronten var det i noen tilfeller et øye for å kunne trekke den ut igjen. hvis ikke var det et hull. Speilen var i mange tilfeller malt rød med et kors på (Danske flagget). I den enden som vender inn i løpet er de festet et tau med en "gås" i enden. På skip med kanoner under dekk er den laget av kork med treplate i enden for å forsterke den. Denne typen stikker ikke utenfor munningen på grunn av måten kanonene surres under dekk. Speilen fjernes med en skrue i enden av en stang "speilskrue". | Tompion ,tampion, tampin | A bung or plug placed in the mouth of a cannon Date: circa 1625 : a wooden plug or a metal or canvas cover for the muzzle of a gun |
| Kjernelinje | Senterlinjen av utboringen (løpet) ofte avmerket på utsiden av kanonen, på den høyeste frisen mak og eventuelt foran. Det var ingen forutsetning at boringen nødvendigvis var i senter av kanonen. | Axis of the piece | The central line of the bore of an artillery tube. |
| Kanonsalutt | Gun salute, salute of guns | ||
| Vanger | De delene av en kanon affutasjen som holder tappene. | Cheek | The side piece of the gun carriage which supported the trunnion. |
| Artilleri sabel | Artillery saber | A large, thick, curved blade having no basket guard often referred to as a saber. | |
| Carronade | Korte grove kanoner med en lengde fra 7-13 caliber. Carronaden blir ofte sett på som en av de få nyskapninger innen kanonproduksjonen, så lenge forladerkanoner var i aktivt bruk. Ideen til den korte og lette kanontypen ble opprinnelig lansert i 1747 av engelskmannen Benjamin Robbins. Det gikk imidlertid mange år før det skotske jernverket Carron realiserte hans ideer ved at de begynte eksperimenter med slike kanoner. Det var altså dette jernverket som gav kanontypen navnet Carronade. Carronadene ble etter hvert laget i et vidt spekter av kalibre, fra 3 pund til de største som var på over 100 pund. | Carronade | A short naval gun of large caliber designed for firing at ships close together in action. The gun was developed by the Carron Ironworks in Scotland in the 1770s. |
| Støpe-jern | En hard skjør, uren form av jern som blir laget ved omsmelting av råjern og kalkstein. Det er ubøyelig men sterkt. Støpe-jern ble brukt til produksjon av kanoner og ammunisjon. | Cast iron | A hard brittle, impure form of iron obtained by re- melting pig-iron with limestone. It was inflexible, but strong and rugged. Cast iron was used in production of artillery weapons and projectiles. |
| Kammer | den delen av kanonen som kruttet legges i. Noen kanoner ble laget med kammer, de gamle bakladerene hadde løse kammere. Mortere og haubitsere hadde kammere som var av en mindre størrelse enn løpets boring. Vanligvis i en proposjon på 3 til 1. | Chamber | The smaller diameter section of the bore near the breech of the gun which held the propellant charge for the projectile. A cylindrical chamber, shaped like a smaller diameter bore at the bottom of the main bore, was used in howitzers. Its base was rounded or square. A conical chamber (also known as a Gomer chamber after its inventor), shaped like a frustum of a cone, was used in mortars. A spherical chamber, a sphere joined by a small diameter cylinder to the bore, was used in early mortars. |
| Trekull | Den brennbare delen av krutt som lages av treverk. Treverket blir lagt i storehauger med jord over og antent, disse heter kull miler. Dette gjøres for å brente/forkulle treverket uten oksygen. | Charcoal | The combustible ingredient in gunpowder made from wood burned in a special process. |
| Ladning | Charge | See Powder Charge. | |
| Forstykket | Den delen av kanonen som er foran tappene til halsen eller neste frise, som vanligvis viser overgangen til kanonens hode. | Chase | The long, tapering portion of the tube which extended from the curve to the muzzle. |
| Kanonsikte | Generell betegnelse på et sikte utstyr uansett hvilken form og type dette var. | Cannon sight | Generic term given to the different methods of aligning the piece and the equipment used to calculate and determine range and accuracy. |
| Nedtrapping / tappstykket | Starten av tappstykket som er ved den første frisen etter fenghullet eller kanonens tykkeste del. (høyestefrise) | Chase ring | A molding at the front end of the chase. In brass weapons the chase ring was replaced with astragals and fillets. |
| Passer | Til å måle diameter på kuler etc. Disse finnes i mange varianter fra de helt enkle til avanserte regnestaver som kunne gi svar på de meste om metaller stein og krutt i forskjellige former. | Caliper | The caliper was used to measure lengths of time fuzes, fuze plugs, diameter of shot, and calibre of cannons. It was made of hinged sheet brass with steel points. A graduated scale along the side was set up in inches and divisions. |
| Kubein | Et verktøy ikke ulikt det som brukes i dag. En svær jernstang til hjelp ved tunge løft. | Crow | A bar of iron used as a lever in naval gun exercises. |
| Bakstykket | Delen av kanonen som var bak tappene til den største ringen på løpet (høyestefrise). | Cylinder | That portion of the bore between the base ring and trunnions, including the seat of the charge. The point of the greatest strain exerted upon the gun. This area included the reinforce. |
| Delfiner | Populært navn på en kanons hanker. | Dolphins | Two handles placed over the center of gravity of the piece in order to assist in mounting or dismounting the piece. In the heavy seacoast mortars a clevis was attached to a projection on the piece rather than handles. In earlier weapons these handles were ornamental and cast to represent dolphins, which gave them their name. |
| Elevasjonsskrue | En gjenget skrue med et ratt/håndtak, bruktes for å stille riktig høyde på kanonen under | Elevating screw | Threaded metal cylinder with a four pronged handle attached to one end. The other end was screwed into the bottom of the breech. The gunner would use this screw to elevate or depress the tube. |
| Elevasjon | Den vertikale vinkelen senter av kanonen lager med horisonten. Elevasjonen måles i grader. | Elevation | The vertical angle which the axis of a gun or mortar made with the horizon. |
| Kanonmunning | Overflaten foran på kanonløpet denne man være flat eller avtrappet. | Face of the piece | The surface, or plane, at the extremity of the muzzle or trunnions. |
| Baxebom /baxespaker | Er svære trestokker på 8 til 10 fot (2-2,5 m)som brukes for å få lempe kanonen på plass der det er ønskelig. De runde i den ene enden og 4 tomms (10 cm) firkantet i den andre | No transelation | |
| Jager-kanon | Den forreste kanon på hver side av, den ene eller begge flyttes til bauporten når en jager et annet skip. | Chase gun | Also known as a Chaser. A gun mounted at the bow or stern of a naval vessel used when chasing or being pursued by another vessel. |
| Bunnen | Den delen av kanonen som er bunnen i kanonboringen til den største frisen bak, som er der hvor bunnstykket starter. Bunnen er vanligvis like tykk som kanonen er ved fenghullet. Denne delen regnes med i legden på kanonen, som vanligvis oppgis i antall Caliber lengde. (bunnstykket med drue etc. regnes ikke med i lengden. | Breech | The mass of solid metal behind the bottom of the bore of a gun which extended to the rear of the base ring. |
| Lavett | omtales også som Plankerapert og svanse rapert. Skytsunderlag for bruk av land artilleriet vanligvis utstyrt med store hjul med eker. De fantes også med massive hjul disse var beregnet på festningsartilleriet. | Field-carriages | |
| Ballistisk pendel | Instrument for å bestemme styrken på et prosjektil i sin bane. | Ballistic pendulum | An instrument which determined the force and velocity of a projectile during its flight. |
| Løp | Se kanonløp | Barrel | See Tube. |
| Høyeste frise | Vanligvis skillet mellom bunstykket og bunnen. Det var også dette punktet fram til munningen som bruktes som kanonenes lengde i caliber. | Base ring | A projecting band of metal which adjoined the base of the breech, and was connected to the body of the gun by a concave molding. |
| Murbrekker ladning | Battering charges | In the service of artillery there are two classes of cartridges, battering and full. The first is used with Palliser projectiles, and only under certain circumstances with common shell; the second is the ordinary charge used with common, double, shrapnel shell, and case-shot. The powder used would be pebble for all battering charges, and for full charges of 40 pounds and upwards. The reason why pebble-powder is now used with all large guns instead of ordinary powder is explained as follows That the pressure on the gun is much less, and the velocity greater, with the former than the latter. This increased velocity is due to the lower pressure of the powder, which is kept up longer in the bore than with quicker-burning powder, the velocity depending upon the pressure and the space over which it is exerted. | |
| Batteri | Betegnelse på en eller fler kanoner ble i eldre tid brukt på skytepplattformen eller kanonbenken. I senere tid blir en taktisk enhet av artilleriet - f.eks. et antall kanoner som er stilt til volls på et festningsverk - kalt et batteri. | Battery | A term applied to one or more pieces of artillery, or to the place where they were positioned. In the Union army a battery was usually made up of six pieces of the same kind of cannon, while a battery in the Confederate army usually constituted four weapons. Batteries, under the command of a captain, were further broken down into sections. Each section consisted of two guns under the command of a lieutenant. One gun, along with a caisson and limber, was designated as a platoon and served under a sergeant and two corporals. A battery in the Union army could exceed 100 men and officers. |
| Boringen | er det som er boret ut i løpet populært kalt sjelen, inkluderer også eventuelt kammer hvis dette finnes. | Bore | Includes all the drilled out portion of the tube including the chamber (if there is one), the cylinder, and the conical or spherical surface connecting them with the drilled out section. |
| Affutasje | Affutasje er en fellesbetegnelse på underlaget for en kanon. Formålet med denne var å ha et fundament som var stødig, lett å hanskes med. Videre skulle den være lett å lage og reparere, den skulle oppta så liten plass som mulig. | Carriage | Although the term may include the limber and caisson, the most common definition applies to the gun carriage. The carriage was designed to support the weapon when fired and, if movable, to transport it from place to place. Most field carriages were made of white oak and metal hardware. In the transportation mode the carriage was attached to a limber by means of a hook-and-eye arrangement. Siege (semi- permanent) and seacoast (permanent) carriages were usually wrought iron or heavy wood. Siege carriages were divided into two types - barbette or casemate - depending upon where they were mounted. |
| Løpslengde | Hele lengden på utboringen i kanonen. Betegnes vanligvis som caliber lengde og er da antallet av boringsdiameteren som går opp i lengden. | Bore length | The entire length measurement inside the tube including the chamber, if one was present. |
| Frise | Er en opphøyning eller avtrapping på kanonen som brukes i overgangen mellom de forskjellige avtrappingene som deler kanonen opp i sine respektive deler. | Astragal | Small convex molding used in the ornamental work of the cannon tube. It was usually connected with a fillet or flat molding. |
| Baklader | Betegnelse for skyts som lades bakfra, enten det er med kammer eller bare et sluttstykke/kile gammel betegnelse på disse var kammerstykker og kilestykker. | Breech-loader | A type of weapon loaded through the breech rather than the muzzle. The rifled cannon had a screw assembly at the breech which could be opened for loading and then secured closed for firing. A few breech-loader cannons were introduced during the Civil War, but most were not successful in testing. The Whitworth and Armstrong cannons were notable exceptions. |
| Stilleskrue | Dette finnes kun på enkelte kanoner f.eks. Carronader etter 1795 | Breech pin | A strong iron plug screwed into the breech end of a gun. |
| Oppsats | Sikte til å sette bak på kanonen, valigvis i messing. Denne hadde en skala og en bevegelig skur som kunne skrus fas i ønsket høyde. | Breech sight | An upright sheet of brass which had a graduated scale of tangents and a movable slide that could be tightened down at any location on the scale. It was attached to a circular band which rested on the breech. When aiming the weapon, the gunner placed the sight on the breech and lined up the front sight with the slide. The range was then calculated and the gun elevated to the appropriate degree reading. |
| Broge | Brogen. Et tykt tau som ble brukt til å stoppe kanonen når den hadde rekylert. dette var trekt gjennom store hull eller ringer i vangene bak brystet på rapperten. Når det ble benyttet ringer kunne den også gå rundt kanonen via en løkke om druen eller gjennom druebøylen hvis de var montert. | Breeching | 1. The breeching of a gun or carronade is a strong rope by which the recoil of the gun is checked at such a point that the muzzle is brought wholly within the port-hole, where the sea-men can sponge and reload it. 2. Harness adapted to the wheel-horses of gun-carriages, near and off, for the purpose of facilitating the stopping of a gun in motion. Breechings, near and off, are strengthened with a lay of leather. |
| Bredside | Broadside | A simultaneous discharge of all the guns on one side of a naval vessel. | |
| Bronse | Materiale som kanoner ble laget i fram til ca. 1850. Dette var en legering av kobber og sink. Bronse er lett og solid material til kanoner, de tålte mer enn jernkanonene med henhold til ladning men det var flere bakdeler med dyrt i forhold til jern. Boronse kanonene ble fortere utslitt i løpet enn jernkanonene | Bronze | An alloy composed of copper and tin. Field cannons were mostly made of bronze because the metal was light and durable such as the Model 1857 12-pounder Napoleon cannon. During the Civil War many of these weapons were mistakenly referred to as "brass." |
| Fenghullsforing | Etter en stunds bruk ble fenghullet utbrent og for stort, særlig på bronsekanoner. Da tok mann og boret et relativt stort hull og enten gjenget inn en bolt i kopper eller bronse eller støpte det igjenn. Deretter boret man et nytt fenghull. Kanonen måtte nå testskytes på nytt. | Bushing | Also called "bushing a vent." This was a replacement vent made of metal, about one inch in diameter, with a hole drilled in the center. When the ruined or damaged vent was reamed out, the hole was threaded to receive the bushing. The most common metal used was pure copper. |
| Løpsdiameter | Diameter på boringen ved munningen. Se Caliber. I tidligere tider kalte man det høyden d.v.s. høyden på en kule som passet inn i munningen, som ble oppgitt i pund vekt av denne kulen. | Bore diameter | The cannon diameter at its muzzle measured from wall to wall in a smoothbore, and from land to land in a rifled tube. |
| Forslag | Kile eller passkloss av tre som ble brukt for å holde /presse kammeret i en bakladet kanon fast mot løpets bakkant. I tillegg ble det brukt en kile, klossen var for å ta opp spillerommet bak kammeret. | Forelok | |
| Piker | Piker er et stikkvåpen som består av en lang trestang med spydspiss i den ene enden og en butt spiss (dopsko) i fotenden. Piker finnes i flere varianter, de korte ble ofte omtalt som halve og var typisk 2,20 til 3 meter lange. Hel piken var mer enn 3 meter. | No transelation | |
| Kobberstykke | Vanlig gammel betegnelse på metallskyts, det vil si bronsekanoner | No transelation | |
| Barsehage | d.s.s hage, se denne. | No transelation | |
| Stjerthager | d.s.s hage, men den har en distinktiv stjert (jernstang med kule el.l. ) i enden der hvoret eventueelt skjefte kunne vært, se også hake. | No transelation | |
| Tellehager | D.s.s hage, antagelig en avart av denne. se også hake. | No transelation | |
| Mikehage | D.s.s hage, men montert på en gaffel se også hake. | ||
| Hagebøsse | d.s.s hage, se denne. | No transelation | |
| Ammunition | Betegner prosjektiler, drivladning og tennmidler. | No transelation | |
| Stykker | Vanlig generell betegnelse for kanoner. For eksempel bronsestykker,elle rmetallstykker jernsmedede stykker, jerngådnestykker | No transelation | |
| Stykkestøber | En som står for kanonstøpingen, leder av gjethuset. | No transelation | |
| Mike | Gammel betegnelse på gaffelfeste til mindre kanoner senere ble kanoner med mike kalt svingbasser. | No transelation | |
| Former | Felles betegnelse på støpeformer for produksjon av blykuler. De ble laget i en mengde varianter i jern,bronse, messing og stein.. | No transelation | |
| Gods | Gods eller godstykkelse beskriver materialtykkelsen på kanonen ved kruttkammeret. Vanligvis ved fenghullet. I utgangspunktet beregnes det et caliber godstykkelse, men for enkelte jernkanoner var det ofte mer for å bøte på dårlig kvalitet i jernet og støpeteknikken. Bronseskyts derimot hadde meget sjelden over et caliber godstykkelse vanligvis ca 87-90% av caliberet. | No transelation | |
| Caliber | Eller kaliber, nominellt caliber er løpsdiameteren den oppgis i vekt. For kanonere er dette alltid pund (gjeldende pund for det landet og i den tiden den ble laget), for mindre våpen bruktes lod (betegnes som lødighet). Det vil si at for eksempel "denne" kanonen er en 12 punder, da menes det at en rund kule i jern som passer nøyaktig i løpet vil veie 12 pund. | No transelation | |
| Nominellt caliber | Se caliber | No transelation | |
| Spillerom | Er den klaringen som en kule har i løpet | No transelation | |
| Skermbrekker | Eller skjærmbruder, skjerbrekker, Skerbrecker(Tysk: Schirmbrecher) bakladet smijernskanon på ca.15 pund. Beleirings skyts, bruktes som navnet sier til å ødelegge fiendens forsvars stillinger. | No transelation | |
| Metalstykker | D.s.s. Bronsekanon se denne. | No transelation | |
| Stormtstykker | ( Se Pothund). | No transelation | |
| Pothund | Pothund er det mest brukte navnet på denne typen kanon. De var nesten altid laget som smijerns bakladere på 1400 tallet, men det finnes også mindre støpte i både jern og bronse. Av de smidde som finnes er alle løpene laget av jernstenger som er krympet sammen med jernringer selve bakdelen er helsmidd som på skerpentinerene. Det som gjør disse spesielle some en egen type er at de alle har et sterkt konisk løp innvendig, typisk fra ca. 7cm til 15cm på en snau meters lengde. De var montert på en "mike" (gaffel). Kanonen var kunn beregnet til å skyte kardesk/skrot sten etc. Selve navnet kommer av hollandsk for kon (hun) som har blitt forvansket eller fordansket , andre navn på samme er Rødehund, mordere, stormtstykker, i england ble de betegnet som portpiece, morder.Portugiserne kalte de for Cão (som betyr hund) | port-piece | Small breech-loading anti-personnel weapon, effectively obsolete by 1650. |
| Mørser | Korte tykke kanoner beregnet på å skyte i bratt vinkel 45-75 grader. Man sa om disse at det er kaste skyts. De kunne skyte ut nærpå hva som helst. Typiske prosjektiler var i starten sten kuler, senere kom også brann kuler i mange varianter samt granater og bomber. | No transelation | |
| Hager | Hager (haker) var noe av det første skytset som fantes det ble brukt og utviklet seg fra ca.1350 til begynnelsen av 1700 tallet. Kjennetegnet var at de hadde en hake under løpets forkant for å ta opp rekylen. De første var grov smidde korte jern håndkanoner på rundt 20-30mm. De ga navnet til den senere Arkebusen (hakebus) De fantes i store mengder på land og skip de ble regnet i antall dusin under skipsinventar og armering. De hadde i starten ingen tennmekanisme, men ble tent med løs lunte eller lignende. Senere fikk de fenghullet på siden og forskjellige enkle anordninger til å holde lunten. Hager oppdeles i enkelte og dobbelte. | No transelation | |
| Krutthorn | Krutthorn brukes til å tømme litt krutt i fenghullet på kanonen slik at den lett kan tennes med lunten på luntestokken. Fram til mitten av 1800 tallet var de laget av kuhorn eller treverk. På skulderremmen var stykboret og rømmenål festet | No transelation | |
| Fygler | Har ingen egentlig definisjon på denne da selve navnet kun henspeiler på at den er bakladet. De var laget av smijern dimensjonene er ukjent navnet kommer antagelig fra Fransk: Veuglaire. | No transelation | |
| Fyrmøsser | Morter for å skyte brannkuler med. | No transelation | |
| Gotling | Et ukjent begrep for en munnladet jernkanon som fantes på Akershus festing i nevnte år. | No transelation | |
| Bøsse | Eldre betegnelse på skytevåpen uansett størrelse, utseende og materiale. | No transelation | |
| Rødehund | Dette navnet dukket opp på slutten av Pothundenes tid, da en Dansk marineodffiser beordret at alle Pothundene skulle males røde på grunn av rust disse kanonene sto jo på rekka av skipet så alle kunne se de, så navnet ble fort vanlig ( Se Pothund). | No transelation | |
| Skuddsikkert skjold | Skuddsikker skjold. En runddass er et runt skjold, og skøttfri er skuddsikker. | No transelation | |
| Mordere | No transelation | ||
| Inventarium | Oppgjør og eller regnskap over festninger,tøyhus eller skips innventar. | No transelation | |
| Tøyhus | Våpen og eller ammunisjons lager Betegnes også som arkeliet. | gg | |
| Arkeli | Arsenal, tøyhus. Depo for våpen og ammunisjon. Den som drev arkeliet var arkelimester. | No transelation | |
| Arkelimester | Forvalter av våpendepoet på festninger, skip eller arkeliet/tøyhuset | No transelation | |
| Bøsseskytte | Profesjonell artillerist | No transelation | |
| Gjethus | Støperi, stedet som kanoner ble produsert. Navnet kommer av tysk giessen som er å støpe. | No transelation | |
| Kilestykke | Denne kanontypen er kun en beskrivelse om metoden bakladingen var. Nemlig at den ikke hadde et løst kammer, men en passkloss (som et sluttstykke) som gikk gjennom løpets bakkant, eventuelt med en kile for å ta opp klaringen. Når kilene var ute kunne en sette innladningen bak. De finnes flere slike, både smidde i jern og støpt i bronse på Tøyhuset i København. | No transelation | |
| Jernbogring | Se kumte. | No transelation | |
| Ryge | Brukes for å forbedre innesperret luft. Det gjøres med en blanding med vitriol og salpeter. På steder som er innelukket for eksempel på banjern i skip og i festningenes murer | No transelation | |
| Granatkanon | Nesten som en lang haubits som nytter de samme prosjektiler som en kanon med samme kaliber, men med svakere drivladning, hvorfor kammeret er konisk. | No transelation | |
| Gjennomgående skokler | skoklene til hesten foran er festet direkte i skoklene til hesten bak. Bruktes alltid til for- og mellemhestene, men betegnelsen er egentlig myntet på seksspann uten forskjær. | No transelation | |
| Hammel | Bruktes også om forbindelsesstykket mellem dragarmer hengslet til kjøretøyet samt om den solide tverrstang som svinglene var festet til på kjøretøyer med vognstang. Se også forskjær. | No transelation | |
| Hemkjede | En kjetting som ble slått rundt felg og en eller to eker og hvis ender ble festet til kjøretøyet for å låse ett hjul under bratte utforkjøringer. | No transelation | |
| Hemsko | En kort, meielignende sko av jern festet til kjøretøyet foran et hjul med kjetting. Ble hemskoen tredd under hjulet forfra, ble dette låst. Var enklere i bruk enn hemkjeden. | No transelation | |
| Hode | Forreste utvidede delen på kanon løpet | No transelation | |
| Forstykke | Del av kanon løpet mellom tappstykket og halsen/hode | No transelation | |
| Håndspik | En solid trestokk til å kaste over affutasjen ved sideretning, brekke opp bakstykket under elevasjonsendringer med løs kile, løfte svansen om skytset skulle flyttes med håndkraft osv. | No transelation | |
| Forspannssele | en enkel brystbladsele med oppkveilte skokler for ridehester, slik at disse i et knipetak kan nyttes som ekstra forspann. | No transelation | |
| Styrt | Den stumpe kegle som felg, eker og nav danner. Gjør hjulet mer elastisk samtidig som ekene ikke løsner så lett som når de står loddrett. | No transelation | |
| Svingel | Kort stang av tre eller stål med Øye på midten for hammelens krok samt feste for skoklene på endene. | No transelation | |
| Tandem | To eller tre hester etter hverandre spent for et kjøretøy. | No transelation | |
| Tappskive | Ringformet fortykning innerst på tappen med utvendig flate parallell med vangene ga røret stødigere leie mellom disse. | No transelation | |
| Viserlinje | Siktelinje over høyeste gods foran og bak på skytsrøret. | No transelation | |
| Vognstang | en enkelt stang festet til kjøretøyet mellom stanghestene ved toeller flerspente kjøretøyer for å styre og bremse dette. Trekk i skokler. | No transelation | |
| Vognstangsbøyle | av jern eller stål, satt sammen av en buet stang hengslet til vognstangen foran og en rett som bringkoblet festes i. | No transelation | |
| Hommel | Se hammel. | No transelation | |
| Bringkobbel | En rem festet nederst i kumten eller bogtrærne samt i vognstangens forrest ende, oftest i en vognstangsbøyle. Hesten bærer vognstangstrykket samt bremser kjøretøyet med bringkobbelet. | No transelation | |
| Fotangel | Fire spisser som er smidd sammen slik at uansett hvordan den lander, så er alltid en spiss oppadvent. Disse ble brukt i store mengder mot festninger eller skip for å hindre folk i å bevege seg. | Caltrop | A caltrop consists of four pointed legs or spines splayed out at the points of a tetrahedron so that however it falls it will sit on three of the points with the fourth uppermost. It was apparently thought up in medieval times as a way of slowing down movements. |
| slagsverd | Stort tveegget sverd beregnet for bruk med to hender. De store ble benevnt som helt slagsverd eller bare slagsverd, og den korte utgaven het halvt slagsverd. | No transelation | |
| Kalkpotter | keramiskekuleformede potter som ble fylt med ulesket kalk før de ble kastet mot fienden for hånd. | No transelation | |
| Granatpotter | keramiske kuleformede potter som ble fylt med krutt, gjerne også slag. De utstyrtes med brannrør som ble antent før de ble kastet mot fienden for hånd. | No transelation | |
| Hånd fyrkule | Kule eller sammenbinding av tau og lærret insatt med brannsats, bek og antagelig slag. Fastbunnet med tauet var det flere jernspisser med mothaker, som var for at den skulle sette seg fast der den ble kastet. | No transelation | |
| jern fotsåler | Såler laget av jern til å spenne fast under benet. Disse ble brukt til å beskytte seg mot fotangler. | No transelation | |
| Avanserbom | en solid stokk som ble stukket inn i egne beslag fremme på lavettvangenes overside, eller ble festet med line til en krok foran når skyts skulle flyttes med håndkraft. | No transelation | |
| Gaffel | Fellesbetegnelse for drag og skjeker. To hester side om side, beite, går i,dobbelt gaffel. | No transelation | |
| Bogtresele | Overfører trekket til hestens bog ved to bogtrær med stopp på innsiden eller med en spiss oval pute rundt hestens hals. Spennes sammen med brystrern nede og nakkerern oppe. | No transelation | |
| Barser | Lange finkalibrede kanoner , de var helsmidde av jern og bakladede og montert på miker (gaffel), men mindre enn skerpentinerene. Det er vel antagelig herfra vi har navnet "børse". Det finnes noen bevarte, som en tror er barser, flere har en kilemekanisme ikke ulik de på kilestykkene. Kan hende at det er disse som betegnes som kilestykker i de elste festninges regnskapene. | No transelation | |
| Brystblad | Overfører trekket til hestens bryst gjennom en bred rem rundt dette. | No transelation | |
| Bunnforsterkning | No transelation | ||
| Drag | er de to armer hesten går imellom og som den trekker og bremser kjøretøyet med, når de er fast forbundet med dette (alltid ved kjerrer) eller bare er bevegelige sammen i vertikalplanet. Jfr skjeker. | No transelation | |
| Drue | Bakerste utvidede delen på kanon løpet | No transelation | |
| Falk | Et jernstykke sløyfet inn like bak munningen ved forladeskyts uten hode for å gi viserskuddet den Ønskede elevasjon. Forveksles ofte med korn. Dette kom først med faste oppsatser og ble da anbragt på falken. | No transelation | |
| Fating | Karosseriet på et hestekjøretøy. | No transelation | |
| Forskjær | en solid stang, «hamrnel», med en svingel i hver ende og som hukes på vognstangens krok på kjøretøyer trukket av fire hester eller fler. Dyrene foran stanghestene trekker i skokler festet til forskjærets svingler. | No transelation | |
| Avanserline | Tjente samme formål som avanserbom men ble festet i kramper på akselendene. | No transelation | |
| Skyt-seddel | Liste over en kanons mannskap og deres rolle ved kanonen, og er hengt opp ved/på kanonnen til alles etteretning. | No transelation | |
| Dupplere | kanoneksersis ombord i skip eller festninger. Hvor mannskapet betjente flere kanoner på en gang. Dette var ofte nødvendig når man havnet i lengere kamp situasjon da mannskapet etter hvert falt fra. | No transelation | |
| Afslamme en kanon | Når man av en eller annen grunn fjerner ladningen i en kanon settes et fengrør i fenghullet og avfyres for å brenne av eventuelle krutt rester som kunne være igjen i løpet | No transelation | |
| Glatte lag | Å gi det glatte lag er det samme som "et lag kanoner" | No transelation | |
| Vaterpass skudds avstand | Den avstanden en kule når ved første nedslag når kanonen er i vater (se vaterpass). | No transelation | |
| Vaterpass skudd | Å Skyte med en kanon i som er i vater, dvs. paralell med vannets overflate. | No transelation | |
| Grunnskudd | kuler som treffer under vannlinjen på et skip kaldes grunnskudd | No transelation | |
| Enkelt skerpentiner | ( Se Skerpentiner). | No transelation | |
| Kruttsats til fengrør | I fengrørene ble det brukt krutt blandet med voks, bek, tjære og sprit. Denne blandingen ble også til tider brukt i brandrør og til fyrverkeri. | No transelation | |
| Skyt-rolle | Fordelingsrolle, hvor det er anført hver mands sin plass ved en bataille. | No transelation | |
| Endelig rekning | Kulens og andre prosjektilers lengste avstand; de kunne rekke med en elevasjon fra 1/2 til 5 grader. Se egne tabeller for de forskjellige kanontypenes balistik. | No transelation | |
| Rødning | Verk som er puttet i fenghullet på skyts. (verk er opprevede tau rester som tjæren fremdeles er på) | No transelation | |
| Ricochetter | Banen mellom kulens forskjellige nedslag (ricochet) | No transelation | |
| Slag | Se Mordslag | No transelation | |
| Sjelen | Se kanonløp. | No transelation | |
| Låse hylster | Hette som står over låsen for å beskytte den mot vær og vind når denne er montert på kanonen. Den er vanligvis laget av bly. Se også plattelodd som kom før man brukte låser på kanonen | No transelation | |
| Tauvisker med ansetter | Brukes til ladning og visking av kanonen når kanonportene var lukket. Den var laget av et tau som hadde samme tykkelsen som brogen. | No transelation | |
| Harpuner | I gamle tekster så finner man enkelte ganger omtalt "harpunner" Dette var ikke harpuner som vi tenker i dag (for eksempel til hvalfangst). Harpunene var tilleggsutstyr til brannkuler og brannpiler, for at disse skulle sitte fast i det de ble skutt på. De ble festet enten i platene eller i båndenes sammenføyning på brannkulen.. Brannkulen ble så montert på en pil slik at en kunne skyte ganske store brannkuler med en liten kanon (3-6 ganger kanonens boring). | No transelation | |
| Brannkuleplater | Konkave plater som bruktes i topp og bunn av enkelte brannkuler og carcasser. Båndene som utspilet sekken var naglet til platene. | No transelation | |
| Jern skrå | skrapjern, biterav jernstenger. Bruktes til å fylle i blikk eller tre kardesk bokser. | No transelation | |
| Mordslag | Mordslag kalles også bare slag,slaug. En tilleggs ammunisjon som i hovedsaken består av rørbiter eller gamle løp som er kuttet i passende biter og brettet i ene enden. Disse ble ladet med krutt og kule. For eksempel brukte man fire ladde pistolløp som er montert sammen slik at de danner et kors med munningen ut, som legges i carkassene slik at de kan hindre folk fra å slukke ilden. De ble også brukt i brannkuler, fyrtasker og fyrkranser. I alle tilfellene var de bakt inn i en brannsats av krutt og bek. | No transelation | |
| Fyrkrans | En ring av tau og seilduk som kunne bli fylt med brannsats og mordslag (ofte omtalt kun som "slag"). Annet navn på fyrkrans var storm krans. Se også mordslag. På 1500 tallet var dette kun et kastevåpen, men ble også senere brukt montert foran på bomber til mortere. På slutten av 1700 dukket navnet opp igjenn om ringer man brukte bak kulene som en forladning. | No transelation | |
| Lunte | Med lunte så menes det et sakte brennende tau på 5 til 10 mm denne spinnes av hamp,dårlig "blår"(lin trå) og ble laget i 20 fots lengder. deretter ble den preparert. | No transelation | |
| Pipe | Se kanonløp. | No transelation | |
| Singelskud | Betyr at man har ladet med kun en kule | No transelation | |
| Fengrør | Når fengrørene kom gjorde de krutthornet overflødig. Et rør på ca. 5mm i diameter og 8cm lang med en kopp på toppen laget av papir fylt med melkrutt og vingeist. Kruttet i koppen ble antent av en gnist fra en flintelås som for anledningen var montert bak på kanonen. Senere ble brannrøret videreutviklet til perkusjons fengrør. Man monterte da i den enden der hvor koppen var en messing pistong(nippel) til å sette en fenghette på. Se også kruttsats til fengrør. | No transelation | |
| Ludder | Brukes som antennelse middel til granater og bomber de festes på brannrør og fengrør for at disse skal tenne lettere. Det er laget av fin bomull som er kokt i en blanding bestående av: 1,5 pot fransk brennevin som det er løst opp 5 lod melkrutt og 2 lod salpeter når det er tørt drysses det melkrutt over. | No transelation | |
| Perkusjons brannrør | I 1830 årene kom perkusjons brannrøret disse var utstyrt med en fenghette slik at de tente ved anslag. | No transelation | |
| Kruttsats | Bruktes i brannrør og var en blanding av 2 deler salpeter 1 del svovel og 5/32 del kull. Se også Kruttsats til fengrør. | No transelation | |
| Støtbund | Kanonens gods i bunnen av løpet. | Breech | The mass of solid metal behind the bottom of the bore of a gun which extended to the rear of the base ring. |
| Stapin | Er en spunnet bomulls veke som prepareres på samme måte som ludder. dette navnet ble også i senere tid (1850) benyttet på den velkjente tjærelunta. | No transelation | |
| Krumsetter | Samme som en setter, menhar i tillegg en tverrgående og en parallell stang på montert enden. Trestengene er festet med vinkel holker og støttejern, slik at lade stangen blir som en "U". Den paralelle stangen skal ikke være lengere enn sjelen på kanonen, men kan være kortere. Ved å bruke en krumsetter, så vil en kunne unngå skader når uhellet er ute og gnister fra forrige ladning tenner kardusen når den blir satt. | No transelation | |
| Dobbelt jern | Uttrykk som benyttes når en ladet med to kuler. | No transelation | |
| Karduskoggers | Brukes til å frakte kardusene fra magasinet (nede i en skute eller et depot et annet sted en der kanonene står ) .Er en sylindrisk eske/futteral vanligvis laget av kobber (Danmark/Norge),men finnes også i lær og treverk. Denne bæres i en stropp over skulderen som er festet i to ører i eskens overkant og går igjennom tilsvarende ører i lokket. Denne rommer en ladning til store kanoner og to til små. | cartridgepouch | or Cartouch or cartouche 1 A paper cartridge. 2 A cartridge box. 3 A gunners ammunition bag.(cartridgepouch) 4 A wooden case filled with cannon balls.Box used for the transportation of madeup cartridges of powder from the magazine to the guns, or usually called a cartridge box. Also nown as Cartouche - The French language equivalent of the word "cartridge" but also meaning "box" or enclosure, such as an "inspector's cartouche |
| Ricochet | Etter at en kule er skudt ut av en kanon, og har endt sin første bane. Enten det er over vann eller jord, vil den når kulens innslagsvinkel ikke er for stor sprette opp igjenn, dette vil den fortsette med til den ikke har mer kraft. | No transelation | |
| Trekvart sager | Også kalt Trekvarter Sagere, trex sager ( Se sager). | No transelation | |
| Halv sager | Er også betegnet som Halffue sager ( Se sager). | No transelation | |
| Falcon | Falconer, Falkonner Mindre kanon av slange typen vanligvis fra 2 til 3 pund. Falcon er vel den kanontypen som har hvert med lengst den begynte som smidde bakladede jernkanoner på begynnelsen av 1500 tallet, og på 1600 tallet ble de produsert i bronse. Falconer ble produsert fram til slutten av 1800 tallet som støpte jernkanoner. De ble inndelt i dobbelt falcon på 2,5-3 pund, enkelt falkon på 1/4 pund disse små falconene ble ofte kalt falconetter. Se falconetter, som har en egen inndeling. | No transelation | |
| Dobbelt falcon | ( Se falcon). | No transelation | |
| Enkelt falcon | ( Se falcon). | No transelation | |
| Hel sager | Er også betegnet som Helle sager( Se sager). | No transelation | |
| Dobbelt falconett | ( Se falconett). | No transelation | |
| Not slange | Antagelig det samme som Trekvart slange (se denne). | No transelation | |
| Fengrørshylster | Kanonkommandøren hadde et fengrørstasker (patrontaske)av lær med en trekloss i som hadde utborede huller til fengrørene. På skulderremmen var stykboret og rømmenål festet. | No transelation | |
| Enkelt falconett | ( Se falconett). | No transelation | |
| Fengrørseske | Fengrørene ble oppbevart i egne esker i massivt treværk som hadde utborede hull til fengrørene. | No transelation | |
| Rømmenål | Rømmenålen er en lang tykk og spiss kobber eller messing tråd . "Å rømme (DK)" er å rense opp. Denne ble brukt i fenghullet etter at man hadde boret opp kardusen med stykboret. Den ble også brukt til å plombere kanonene hvis man ble tatt av fienden ,men den kunne fjernes med vinedikk. | No transelation | |
| Halv falconett | ( Se falconett). | No transelation | |
| Skerpentiner | Lange smidde jern kanoner de er bakladede. Ladingen skjer via et kammer som settes i en uthuling i kanonens bakdel, dette kiles fast mot rørets koniske bakdel med en kile av jern. Skerpentiner er montert på en gaffel og har ikke noe skjefte av treverk men en styre stang i jern bak, De ble inndelt i Dobbeltskerpentiner på 1-1,75 pund(mangler eksakt pund største kjente dia. 62mm), Skerpentin (hel) ca.1 pund (50mm) og enkelt Skerpentin fra ca 0,5-1 pund (mangler eksakt pund minste kjente dia. 40mm) Er antagelig det samme som den engelske betegnelsen "Slings" | No transelation | |
| Dobbelt skerpentiner | ( Se Skerpentiner). | No transelation | |
| Falconett | Falkonett er en finkalibret kanon på rundt 2/3 til 1 pund i diameter (ca.5cm). som regel er de montert på en svingbar gaffel. De hadde på skip flere misjoner. De kunne skyte kardesk (esker i blikk med skrap/blykuler) for å klarere dekket, eller bruke kuler for lengre avstander. De ble også benyttet til signal og salutt, til for eksempel å tilkalle los. Enkelt Falkonetter fantes i 1487 da var de produsert i bronse og var forladet. De hadde en størrelse på rundt 0,75 pund. Senere de ble også laget som dobbeltfalconett helt opp i 2 pund i fra 1559 til 1644 ( Se falcon). | No transelation | |
| Dobbelt slange | Se slange. | No transelation | |
| Dobbelt kartove | Se Kartov. | No transelation | |
| Hel kartove | Se Kartove. | No transelation | |
| Trekvart kartove | Se Kartov. | No transelation | |
| Låseline | Snor som var festet i låsen på kanonen til å avfyre denne. | No transelation | |
| Halv kartove | Se Kartove. | No transelation | |
| Lunte balje | Var en trebalje foret med blikk fylt med sand i bunnen og en jern rist på toppen. Over og igjennom jernristen hang man brennende lunter og satte fra seg luntestokkene. | No transelation | |
| Lunte hylster | Brukes til å frakte lunter i. Et Lær hylster med to rom i hvor det ene er foret med jernblikk med en reim til å spenne den om livet. Den brennende delen av lunten hang ned i den delen som var foret med blikk. | No transelation | |
| Kartove | Korte tykke kanoner av stort kaliber laget i hovedsak av bronse , men finnes også i støpejern. Selve navnet er avledet av det italienske quartana og er egentlig en kanon som skyter en kule på 25 pund som er en fjerdedel eller en kvart av en hel kanon som da var 100 pund (det er ukjent hvilket pund som egentlig var det opprinnelige). Andr betegnelser på samme er kartouwe (hol. Kartouw) kartaune. Kartovene ble laget i flere størrelser: Dobbelt kartov var på mer enn 40 pund. hel kartov på 36-40 pund, trekvartkartov på 27-36 pund (trekvartkartov ble tidligere kalt singer, singerinn eller senger), og halv kartov på 12- 30 pund. | No transelation | |
| Hel slange | Se slange. | No transelation | |
| Trekvart slange | Se slange. | No transelation | |
| Forladningstolk/skabelon | Forladningstolk var en planke med to huller i hvor forladningen skulle kunne passere gjennom det største hullet og ikke det minste. | No transelation | |
| Halv slange | Se slange. | No transelation | |
| Kvart slange | kvarters slange (samme størrelse som falkoner) Se slange. | No transelation | |
| Kardustolk/kardusdolk | Et rundt trestykke med håndtak i ene enden som brukes til å lage karduser på. Enten de skulle være av papir eller tøy. Karduspapiret ble limt med skjellakk og hårdukskardusene ble sydd med nål og tråd. Diameter på tolken var 17/18 deler av kulens diameter. | No transelation | |
| Feltslange | Se slange. | No transelation | |
| Prosjektil | Felles betegnelse på det som skytes ut av et skytevåpen også kalt skarpt i motsetning til løst som ikke har prosjektil. | Projectile | 1) The shot or shell fired from artillery weapons. Projectiles were classified as spherical, (fired from smoothbore guns), or elongated, (fired from rifled guns). They were also classified by their construction. Solid shot were made of cast iron; shells had hollow interiors containing the bursting charge; and case-shot shells had hollow interiors filled with lead or iron case-shot contained in a matrix. Other classifications included bar- shot, canister, carcass, chain-shot, and stand of grape. 2) Bullet fired from small arms weapons. |
| Stykkgranat | Styk granater var som granatene til mortere, men brannrøret ble avskåret rett med overflaten av kulen. Disse ble som navnet sier brukt i vanlige kanoner som ellers skjøt massive kuler Se også granat. | No transelation | |
| Skråskudd | Eller drueskudd. Jernkuler buntet sammen rundt en pinne som er satt sast i en treplate som passer inn i kanonen. Dette gjøres ved å tre en pose over pinnen og helle i det forskrevne antall kuler, kulene ble surret fast med tau i kryss oppover så ikke skulle skifte posisjon under håndtering. Posen ble surret fast til toppen av pinnen. Det hele ble overstøket med bek for å holde fuktighet ute. | Pineapple, grapeshot | Iron balls which, when bound together, formed a stand of grapeshot. Anti-personnel arid dismantling shot comprising a bundle of small shot parcelled up to 1 the rough appearance of a bunch of grapes. Individtial grape shot was larger than case shot (qv), and 1 nine was a typical number per round.Also known as "grape." See Stand of Grape. |
| Carcass | Carkassen var den gangens sofistikerte ammunisjon den var beregnet til å sette brann, samt hindre folk fra å slukke ilden. Den ble laget av to jernbånd som hver for seg dannet en sirkel, disse ble naglet sammen i kors. På det ene jernbåndet ble det naglet på topp og bunn slik at man fikk en kule med to åpne sprekker i. Denne ble fylt med flere mordslag og mindre granater. Dette ble lagt i en seildukspose slik at hulrommet i mellom kunne fylles med brannsats. Ideen var at jernet skulle holde det hele sammen til den nådde målet, mordslagene skulle da skyte ut kuler mens den brant for så å gå i luften ved hjelp av granatene | Carcass | see firegrenade |
| Bombe | Stor hul kule for bruk i mortere, denne var fylt med krutt eller annet eksplosive. | Bomb | A missile which also receives the names of bomb-shell and shell. It is a hollow ball, usually of cast-iron, fired from a mortar or other large piece of ordnance, and filled with combustibles which work great havoc when the ball bursts by the firing. All such projectiles were formerly fired from mortars only, and there was thus a definite relation between the bomb and the mortar; but since the invention of shell-guns and other modern pieces of artillery, the name shell has been generally substituted for that of bomb. The 13-inch bomb, which is the largest size used in ordinary warfare, weighs about 195 lbs., with a thickness of metal varying from 1 1/2 to 2 inches at different parts; it bursts with about 8 lbs. of powder. The vent through which it is filled with powder is, after the filling, closed with a plug called a fuse, which sets fire to the powder, and at the proper moment bursts the bomb into fragments. The 10-inch bomb, weighing about 90 lbs., is proportionally less in all dimensions than that just described; and so on for those of smaller diameters. It should be understood, however, that the above are conventional quantities prescribed and adopted more than half a century ago. Modern artillerists try experiments on bombs of various degrees of thickness with various charges and fuses. See Shell. |
| Drueskudd | se skråskudd | Grapeshot | Iron balls which, when bound together, formed a stand of grapeshot. Anti-personnel arid dismantling shot comprising a bundle of small shot parcelled up to 1 the rough appearance of a bunch of grapes. Individtial grape shot was larger than case shot (qv), and 1 nine was a typical number per round.Also known as "grape." See Stand of Grape. |
| Brannkule | Betegnes også som fyrkule. Brannkuler ble laget av tre jernringer som tjener til å utspile en pose av seilduk eller lignende. Denne ble så fylt med brannsats og en granat. De var ofte laget ovale som bildet her viser. I tidligere tider bruktes piler for å skyte ut brannkulene. Ved hjelp av pilen kunne en finkalibret kanon skyte ut en 5- 6 ganger så stort prosjektil som boringen på kanonen. Denne metoden ble brukt helt opp til II verdenskrig, men da med sprengemne i steden for brannkule. | Fire ball | An oval projectile made of a canvass sack filled with a combustible material. An iron bottom was attached with cement to the bottom of the sack to keep the projectile from bursting. The projectile was fired into the enemy lines to light up their works and contained a shell to keep enemy soldiers from approaching close enough to extinguish the flame. Similar to a light ball. |
| Granat | Styk granater var som granatene til mortere, men brannrøret ble avskåret rett med overflaten av kulen. Disse ble som navnet sier brukt i vanlige kanoner som ellers skjøt massive kuler. | Grenade | A shell which was manually propelled against an attacking enemy. Many grenades were shells which were defective and unfit for firing, but six-pound spherical case-shot was used frequently. These shells were usually ignited by a short fuze, or had a percussion system contained internally which exploded upon impact. The most common grenade was the hand grenade which, as the name implies, was thrown by hand. Examples of hand grenades were Adams, Ketchum, Hanes Excelsior, and Rains (Confederate). A rampart grenade was a much larger shell and was usually rolled down the ramparts of a fortification against an attacking enemy. |
| Stenkuler | StenKulerr har en egenvekt på 2,7, det vil si at de de veier 2,7 ganger mer en sitt volum i vann. De mindre stein kulene ble kryss surret med tau/hyssing til de passet i kanonen slik at man ikke risikerte en sprengning på grunn av unøyaktigheter i steinen | Stone balls | |
| Glødende kuler | Glødende kuler ble stort sett benyttet i felt bruk, eller fra festninger det er kjent at man brukte dette til sjøs, men det var nok ikke så greit å hanskes med disse i sjøgang. | Hot shot | A solid shot projectile which was heated white- or red- hot in a specially constructed furnace. Its purpose was to set fire to wooden ships or wooden buildings inside fortifications. Fired with a reduced powder charge, the shot split and splintered the wood which made it favorable for burning. The red-hot balls did not set fire to the wood immediately, but smoldered for some time before causing flame. Furnaces for heating the shot were erected at the site of seacoast batteries, while grates were used for temporary positions. After properly heating the furnace, a 24-pounder could be heated red-hot in twenty-five minutes. |
| Lenkekuler | Lenkekuler er to kuler som var knyttet sammen ved hjelp av en kjetting. Tanken bak denne var at den skulle snurre rundt å på denne måten få en større ødeleggelse kraft på rigg og personale. det er blitt laget en mengde varianter av lenkeguler, årsaken til dette var nok at man til tider hadde fått den bakre kulen til å treffe kjettingen før den var forlatt løpet. vilket selvfølgelig førte til sprengning av kanonen. | Chain-shot | Two hemispheres, or round shots, connected together by a length of chain. In theory, when this shot was fired it began a rotation which was expected to be useful in cutting the masts and rigging of naval vessels. In reality these shots could hang up at the muzzle and swing around, killing or injuring the cannon crew. |
| Branngranat | Branngranater Var som styk granatene, men med to eller fler brann huller. Kulen ble fylt med en brannsats, deretter brukte man en jerndor til å lage en uthuling i brannsatsen som ble fylt med melkrutt. Kruttsatsen ble tent av tre korte deler med ludder og plugget en 60 punds granat brenner i 6 minutter en 24 punds i 4 minutter | Firegrenade / carcass | Spherical shell which had four holes, the same size as a fuze hole, formed around the center at equal distances apart. The holes were filled with a combustible composition which burned with intense power for eight to ten minutes. The flame shooting from the holes set fire to everything combustible. Carcass was used in bombardments, to set fire to shipping, and to set fire to the enemy's works. |
| Fyrkuler | Se brannkule. | Fireball | |
| Kardesk | Kardesk er en sylindrisk blikk eske med jern bunn og tre lokk fylt med mindre jern eller blykuler, her er en blikkeske med trebunn(speil). 60,36 og 30 pund har 70 kuler 24 og 12 pund har 60 kuler 18 pund har 80 jern kuler 8 pund kar 100 16 lødige blykuler Eldre varianter av denne typen var uthulede trestokker fylt med stein. i dette tilfelle fra Mary Rose er den fylt med skarpe flak av flintstein | Canister-shot | A canister-shot is a metallic cylinder about one caliber in length, filled with balls and closed at both ends with wooden or metal disks. They are supplied for all guns. For 8-inch canister, and all those of less caliber, the envelope is made of tin, while canister for the larger calibers have an envelope of iron. The bottom of 15-inch canister is made of two thicknesses of 1-inch hard wood, crossing each other, and put together with wrought-iron nails clinched. A spindle, with a wrought-iron handle passing through the center of the canister, is riveted on the bottom through a square plate. All other canister have bottom-heads of one thickness of hard wood. Top-heads are all made of white pine. The case is notched, turned over the heads, and tacked down. The balls for all canister are 1.3 inch diameter, and the number used varies with the caliber. To give more solidity to the mass, and prevent the balls from crowding upon each other when the piece is fired, the interstices are closely packed with sawdust. See Case-shot, Projectiles, Rifle-canister, and Siege and Garrison Ammunition. |
| Skarpet | Kuler, knipler, skråsekker, kardesker og granater benevnes under et navn. De har samme diameter til en kanon, som benevnes med antall pund selv omvektene er forskjellig. | No transelation | |
| Brannpil | Pil for utskyting fra kanon laget av jern eller tre med en jern kurv eller lignende i form av en kule som var fylt med brannsats og ofte med en spiss foran (jernharpun) slik at den satt fast i målet. | Fire arrow | A naval term for a small iron dart, equipped with an incendiary composition for igniting the sails of a ship. |
| Stangkuler, knipler | Knipler brukes mot fiendens takkelasje (riggen) og har følgene spesifikasjon: Støpt av jern i et stykke med lengde lik 2 kulediametere og vekten 11/2 gang kulen. den midtre delen kalles leggen, som er halve kulediameteren. Endestykkene kalles koppene disse har samme diameter som en eventuell kule skulle ha. Det fantes andre varianter av denne som var forløperen i fra 1600 tallet, disse var ikke støpt i et stykke, men forbundet med en smijern stang. En annen variant var en kule med stang gjennom. denne typen ble funnet ombord i Vasa | Bar shot | Amunition designed to damage spars and rigging, usually two Hemispheres connected by a bar, but the term was also loosely applied to other forms. Two hemispheres, or round shots, connected together by a short iron bar. When this shot was fired it began a rotation which, in theory, was supposed to cut the masts and rigging of naval vessels. |
| Granat | Granater var hule jernkuler fylt med krutt de hadde en vekt som var 2/3 av en massiv kule. De hadde et påfyllings hull på 10-11 linjer. Hullet ble plugget med brannrøret som var til å tenne kruttet | Shell | Also known as a common shell. A hollow projectile of cast iron containing a bursting charge, which was ignited by means of a fuze. A shell fired at troops was set to go off in the air above the target or, if ricochet was desired, to plunge into the column before detonation. When fired at works or buildings, the fuze was set to explode after penetration. |
| Lunte i bånd | Antagelig flettet lunte og ikke spunnet som tau. Disse hadde den fordel at at de ikke løser seg opp i enden slik tau ofte gjør. På 15 og 1600 tallet bruktes lunte til omvikling av kanonkulene, da spesielt steinkuler. Man fikk da en form for brannkule, samt at en fylte opp spillrommet mellom løp og kule. | No transelation | |
| Fuld kule | Massive kule av støpejern eller smijern, bly eller stein | Solid shot | A solid iron projectile cast without a powder chamber or fuze hole. A solid spherical projectile was known as "shot" or "cannon ball" and was used against troops, fortifications, opposing batteries, etc. Spherical shot was also used for ricochet firing. The elongated rifled projectile was called a bolt and was fired primarily at fortifications. |
| Langrel | Langrel/ longridge var bolter eller stenger eller kjetting som alle var lenket innpå en stor jernring og buntet med lunte eller tau. | Langrel | Anti-personnel ammunition made up of irregular pieces of iron, nails etc, also called langrage or langridge. |
| Kanonkule | Betegnes tidligere (før 1600) også som kloder, lodd eller skarpt. Kulene var massive jernkuler som enten var smidd eller støpt | Cannon ball | See Solid Shot. |
| Former | Støpeformer til bly kuler. Finnes i en mengde størrelser, fra pistol, gevær og kanonformer. De mindre kulene kunne også brukes som prosjektiler i kardesk boksene for å skytes i større kanoner. Kanonformene var som regel ikke større enn 1 pund det vil si mindre enn 5 cm i diameter. Blykuler til kanoner ble ofte laget med en jern terning inne i, da får kulen en større hastighet og lettere vekt som ga en større gjennomslagskraft. | No transelation |
